DNB og klarspråk

desember 22, 2015

Når jeg skriver til DNB får jeg dette automatiske svaret.

Vi takker for din henvendelse.

Henvendelsen din vil bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og
du vil få svar så snart som mulig innenfor våre åpningstider.

Vennligst ikke besvar denne henvendelsen.

Med vennlig hilsen
DNB Bank ASA
Cresco

Henvendelse er ikke et godt ord. Det fins ikke på nynorsk og på bokmål er det lett å skrive noe annet. For en dyslektiker er det vanskelig å lese. Kontakt er et kort og godt ord.

Det er mye unødig informasjon i denne korte teksten. Trenger jeg å vite at jeg får svar «innenfor våre åpningstider». Jeg ønsker bare svar, når som helst.

Jeg mener denne teksten er klarspråk.

Takk for e-post.

Du skal får svar i dag eller i morgen.

Denne teksten er sendt ut av vår datamaskin. Den mottar ikke svar.

Med vennlig hilsen
DNB Bank ASA
Cresco

 

´

Punktet og linja

mai 2, 2015

Schwarzer Punkt01

Læreren tegnet en prikk på tavla. «Dette er et punkt. Det er veldig lite; det har ikke noen utstrekning.» sa han og så på punktet han hadde tegnet. For å gjøre det tydelig også for de helt bakerst, hadde han surret krittet rundt mange ganger så punktet så ut som et krittfylt nulltall. Han innså umiddelbart den dårlige visualiseringen av et uendelig lite punkt. Han tok svampen, visket bort krittklumpen og satte et nytt nesten usynlig punkt på tavla.

«Punktet er altså ikke større et atom?» spurte en; og læreren nikket bifallende og fortsatte å tegne en strek fra punktet med linjalen. Dette er en stråle. Den er helt rett og har ingen utstrekning. Den starter i punktet og fortsetter i det uendelige.

Jeg vil ikke følge strålen i det uendelige. Jeg vil la strålen møte et nytt punkt. Det skal heller ikke ha noen utstrekning. Slik blir linja til et linjestykke. Linjestykket er uten tykkelse. Det er helt rett.

Tenker du linjestykket som en veldig tynn tråd gjør du en fatal feil. Linjestykket vil bli påvirket av krefter. Tyngdekreftene vil trekke tråden til seg og gjøre den buet og litt lengre enn avstanden mellom punktene.

Dette linjestykket, uten tykkelse, er avgrenset av to punkter, uten utstrekning. Linjestykket er 1 meter langt. Fra hvert av punktene går det (og strykes) så to linjestykker som også er en meter lange. De er parallelle og står vinkelrett på det første linjestykket. Nå har vi tre like lange linjestykker formet som en firkantet U. Det koster lite å tenke seg toppen i U-en forbundet med et linjestykke på en meter. Disse fire linjestykkene danner til sammen et kvadrat med areal på en kvadratmeter.

Kwadrat test

Save

Ordblind solformørkelse

mars 20, 2015

Dei sa eg var ordblind. Eg skjøna ikkje kva det var. Eg såg jo. Frøken på skulen sat raude strek under orda eg skreiv og summerte alle streka ho laga, men blind? Nei, då gjekk du med kvit stokk.

Ein blir bind dersom ein ser mot sola, sa dei vaksne. Du eg høyrde det, gjekk beint ut og såg på sola. Reversibelt eller skal eg seie ikkje reversibelt, er ord eg kjenner tydinga av i dag, men ikkje når eg gjekk på folkeskulen. Eg trur ikkje eg visste kva farleg var heller. Eg såg lenge på sola. Eg måtte halda augelokka ope med fingrane. Sola var ikkje gul, ho var kvit. Såg eg prikkar? Var det solflekkar eller var det flekkar i auga. Til slutt var alt kvitt. Etter ei tid kunne eg sjå igjen. Eg gjekk i til vaksne å sa ein vert ikkje blind av å sjå på sola. Det er berre tull. Det hadde eg no funne ut av. No stod det att å syne dei at eg heller ikkje var ord blind.

No skal eg ut å sjå på sola igjen. Eg skal sjå om månen kjem framom sola.

Minimum Digital Kompetanse

februar 24, 2015

Ein kan vel skriva Minimum digital kompetanse eller Minimum_Digital_Kompetanse viss det skal vera ein variabel i eit program. Kva veit eg. Eg er ein skrivande dyslektikar, nett som Erna Solberg. Reglar for rett stavemåte kan eg knapt. Heiter det til dømes lærerane, lærerne eller lærerene? Det veit eg ikkje. Det kan eg ikkje sjå. Jo, eg kan det. Det er eit raudt strek under orda så noko må vera feil.   Det heiter lærarane. No er den raude streken borte og sannsynet for at ordet er rett stava, er stort.

Når ein av dei fem sansane vert øydelagt eller svekka, vert ein av dei sansane ein har att sterkare. Vert eg blind, kjem eg til å høyre betre. Eg veit ikkje om det er heile sanninga. Men sjølv om stavedugleiken min er svekka, så har det vakse fram ein sær eigenskap. Eg ser ikkje om det manglar ein bokstav i orda eg skriv, men manglar det mellomrom etter komma, det ser eg. Og nokon gonger står mellomrommet framfor, skrekk og gru. Eg hugsar Erna Solberg rota med mellomromma på Twitter. Då vart eg oppskaka. Så oppskaka at eg tvila på om ho kom til å vera statsminister særleg lenge Men no veit eg betre. «Sånn skrive eg. Kan hende eg når fram til deg òg,» meiner ho. Kan hende ho vert statsminister lenge.

Det kjem ikkje noko godt utav å gøyma seg og vera noko anna ei er. Og dysleksi er vel ikkje noko å skamma seg over?

AvdelingforVidareGåandeOpplæring send i dag ut ei spørjeskjema om vår digitale kompetanse. Det er jo så mykje snakk om det no for tida. Og no vil AVGO kartlegge han og rekne ut prosenten. Kva kan du og kva kan du ikkje, kunne dei ha spurt. Skriv og fortel. Du kan skriva på nynorsk eller bokmål. Du vel sjølv. Er du meir komfortabel med å skriva på engelsk eller tysk, går det og bra. Vi har rådgivarar.

Men nei, vi lever i ei digital verd. Trykk på knappane så slepp du å fortelja noko som helst. Berre ein radioknapp kan vera inntrykt. Kva gjer ein då når ein jobbar på to skular? Kva gjer ein når ein ikkje hugsar kven som fyrst fortalt om NDLA og heile spørjeskjema hang? Det var ikkje mogleg å koma vidare. 87% ferdig, berre 13% att. Eg vart arg. Eg ville skriva noko stygt. Men til kven?

http://www.ntfk.no/Sider/ansatte-avgo.aspx

Austmo,Ove Funksjonsleder fagopplæring
Bjørgvik, Johan Lærling
Bjøru Anders Daglig leder
Bruem, Tore Funksjonsleder skoleutvikling, plan og struktur
Brunes, Marit-Bostadløkken Konsulent
Damås, Marit Størvold Rådgiver
Eriksen Lise Prosjektleder
Feragen, Kari Konsulent
Forfang, Kristoffer Spesialrådgiver
Grande, Angelika Spesialrådgiver
Grande, Oddrun Spesialrådgiver
Grønnesby, Kari Rådgiver
Hagen, Ulf Jarl Rådgiver
Hanssen, Lill-Ann Mellingen Spesialrådgiver
Haraldsen, Annikken Kjær Prosjektleder
Haugland, Toril Funksjonsleder inntak, formidling og dokumentasjon
Hepsøe, Brit Konsulent
Holien, Bjørg Konsulent
Iversen Vegard Fylkesopplæringssjef
Kjelvik, Linn Krogstad Konsulent
Klaussen Kristin Gustavsson Rådgiver
Kvam, Bente Spesialrådgiver
Larsen, Jan Håkon Spesialrådgiver
Luktvasslimo, Monika Prosjektleder
Mauseth, Jenny Urvold Lærling
Møller, Maria Tanem Spesialrådgiver
Nyhus, Vigdis Spesialrådgiver
Nysæther Mette Konsulent
Olstad, Anne-Lise Rådgiver
Opdahl, Arnhild Rådgiver
Pedersen Randi Inderdal Konsulent
Pedersen, Lisbeth Spesialrådgiver
Rangnes, Eva-Irene Rådgiver
Røsæg, Randi Hagnes Rådgiver
Sakshaug Harald Rådgiver
Sjøli, Frank Spesialrådgiver
Skjelvan Hege Beate Rådgiver
Skotvold, Siri Konsulent
Skulbru, Hege Vigdisdatter Rådgiver
Storstad, Per-Kristian Rådgiver
Svendsen, Even Fossum Assisterende fylkesopplæringssjef
Sæther Randi Rådgiver
Vestnor, Arne Jostein Rådgiver
Årbogen,Elise Holtan Pavall Konsulent
Aasegg, Grete Kristin Rådgiver

Her var det mellomrom, men komma?

 

 

 

 

Denne installasjonen forutsetter at du bruker Firefox

Du skal installere to programvaretillegg

1) Installasjon av Zotero-knappen i Firefox

Trykk på denne lenka https://download.zotero.org/extension/zotero-4.0.25.2.xpi

Trykk

  • Tillat
  • Installer nå

Si ja til å restarte Firefox

Du skal nå se en Z på adresselinja. Med denne slår du på og av Zortero

 

2) Installasjon av Zotero-tillegget i Word

Trykk denne lenka https://download.zotero.org/integration/Zotero-WinWord-Plugin-3.1.18.xpi

Trykk

  • Tillat
  • Installer nå

Start Word

På menylinja skal du nå finne Tillegg

Trykk på Tillegg og Zotero-knappene dukker opp

 

Problem? Kommentarfeltet er åpent!

Å skrive særemne/prosjekt

januar 26, 2015

Skriverregler Språkrrådet

Skriverregler Korrekturavdelingen

Skriveregler

Språk rådet kutter ut skrive regler for og redusere skrive feil blandt normenn

– Det er enklere og kutte ut reglene en å lære nordmenn og skrive Norsk, sier Språk rådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen.

Debaten har godt som en kule etter at den finnske innflyteren Sanna Sarromaa skrev en kronnik i VG der hun beskylte normenn får og ikke kunne Norsk!

«Hele landet kan ikke bestå av dyslektikere, selv om det ser slik ut», skrev Sarromaa.

Kronniken fikk Språk rådet til og reagere.

– Hun har rett, Norge kann ikke bestå av bare dysslektikere så vi kutter antal skrive regler ned til ett minimum. Bort med komma regler, ord delings regler og slike ting, sier Vonen.

– Viss det ikke er noen skrive regler kommer alle til og skrive korekt norsk, da sliper vi å få kjeft av en frek finne får at verken ellever og lærere ikke kan skrive, sier Vonen.

Fra å med i dag er derfor samtlige norske skrive regler annulert, med et par unntak:

– Mann må fortsatt skrive navn med stor bokstav, og mann må fortsatt ha et tegn i slutten av vær setning. Men det kan gjerne være utrops tegn! Og gjerne flere!!!! Vi ser at det er veldig poppulært med utrops tegn. Jeg legger til at viss man er sint da gjelder ingen skrive regler.

Språk rådet kommer også med et eget hefte til alle som er ivrige i kommentar felt på nettavisene.

– Det har vi kalt «Feel free» og der oppfordrer vi til bruk av caps lock og ufullstendige innskute ledd setninger og null tegn setting og masse ord deling. Vi har som mål att det innen 2017 ikke fines igjen noen norske skrive regler og da vil det ikke finnes en eneste skrive feil i hele landet.

– Betyr ike det at du da er uten jobb?

– JO OG TAKK FAEN FOR DET!!!

Helt normalt

 

 

 

 

Ikke fa’n!

september 18, 2014

Jeg har vel hatt en så pass kristelig skolegang, at jeg ikke skulle valgt en slik overskrift på et blogginnlegg. Temaet jeg tenker på er: digitale skillelinjer. Ny teknologi forandrer samfunnet. Og skolen forandrer ny teknologi (?)

For noen år siden måtte enhver kunnskapsminister starte en skolereform. Enkelt ble trøtt av all pedagogisk nytenking. Da sa den gamle lektoren: En hver reform passer mitt undervisnigsopplegg.

Noen spør: Hvorfor er det slik at bare en liten prosentdel lærere er ivrige etter å ta i bruk ny teknologi? Mens det for de fleste er det det samme eller helst burde vi ha fått ut pc-ene av klasserom eller i det minste ha lokket igjen.

Det var da jeg kom på at jeg for en del tid siden leste bloggene til en undomskoleklasse. Litt tekst hadde de fleste skrevet og noen hadde klart å sette inn et bilde. Men det var Per sitt blogginnlegg jeg husker best. Han hadde skrevet med stor skrift.

Ikke fa’n

Det er korteste og mest uttrykksfulle blogginnlegg jeg har lest selv om det sikkert var til lærerens skuffelse. Nå skulle ny teknologi prøves ut, så kommer krapylet Per og slår føttene under hele opplegget og punktet «Klassensblogg» måtte stykes fra foreldremøteinnkallingen.  Og er det nå ok at ungdomskoleelver blogger uten å ha fått med seg skriftlig tillatelse fra heimen? Jeg tenker også på hun som skrev: «My mp3-player is all the technology I need.» Det ble skrevet i et forum om «23 ting about Web 2.0» som for så vidt denne bloggen er et resultat av.

Hadde Per dysleksi eller var han bare lat? Hadde den engelsk språklige dama «datadys» et ord som jeg prøver innføre som et sterkere ord en datavergring. Som dyslektikerne strever med rekkefølgen av bokstavene, strever «datadysern» med å tykke på de riktige tastene. Digital kompetanse er som alle kompetanser sammensatt.  Sammensatt av en teknisk ferdighets bit. Nå er ikke påknappen bakpå pc-en lenger, men hvordan skrive tankestrek når det som ligner et tankestek ligger helt på bunnen av linja?

Og hva med alle mulighetene? Flere hundre gratis internettjester, hvilke skal jeg velge? Må jeg velge. Har ikke elevene fått nok digital kompetanse, når jeg lærer dem å lage en tabell i Word?  Er vi nyttige idioter for teknologiselgerne som sier at et hvert barn bør ha et nettbrett.

Skal vi ikke være glade for at over halvparten av norske lærere er skeptisk til ny teknologi og fukter gresset rundt ildsjelenes dans, så det ikke bare ligger bare aske igjen av det som kunne vokst til noe?

 

Hva er målet?

september 18, 2014

Noen elever hadde et liten forestilling for lenge siden. Jeg husker ikke mer enn at en elev hadde en plakat på magen. På den sto det: Mål

Det hadde de fått med seg, mål er viktig. «Målet for undervisninga er …». Er det helt sikkert at vi ikke er der allerede? Altså at vi er i mål før vi begynner?

Som skolens organisering er påvirket av militæret, er tenkinga om at vi skal nå et mål, påvirket av idretten. Vi setter opp en plakat med Start og en annen langt borte med Mål. Slike kan en sortere ut klossmajorene som snubler og går på trynet før de har kommet ut av startområdet.

Arne Krokan skiver:

«Om vi skal kunne lære raskere og bedre, og arbeide smartere enn før, må vi utnytte de digitale tjenestene på andre måter enn hva de fleste gjør i dag. Vi må utnytte mulighetene for enklere og mer effektiv arbeidsdeling og koordinering.»

Om, hvis, så fremt, i fall vi skal lære raskere og bedre. Ja, skal vi det?

Alle lærer ser ulike elever hver dag, ingen er like. Like vel: til i morgen gjør oppgave 123 og 125 på side 22. «PÅ AKSEL GEVÆR!» Dere har fjorten dager på dere på å gjøre ferdig særemnet. «KRYP!» Det blir steik igjen. «AVDELING – HALT!»

Men noen er smartere, de gjør ikke som læreren sier, og noen er ennå smartere, de vet at ligger mange ferdige særemner på nettet.

Men hva ligger det i å utnytte de digitale tjeneste på andre måter enn i dag? Ctrl C, Ctrl V er ikke det tilstrekkelig digital kompetanse?

Effektiv arbeidsdeling og koordinering, er nok mulig med nye digitale tjenester, men hva var målet og hva med eksamen?

Blyanten i undervininga

april 14, 2014

Blyanten er et kraftig hjelpemiddel. Med blyanten kan en tegne og forme ord. En sier det er bare fantasien som setter grenser. Blyanten har en spiss i den ene enden. Den brukes til å skrive eller tegne med. Men det finnes, eller kanskje det er riktigere å si fantes, blyanter med spiss i begge endene. Det var ei teknologisk nyvinning i si tid. Med en slik bi-blyant trengte ikke eleven lenger lete etter den røde blyanten når de skulle skrive en vokal eller to. Eleven tok bare å snudde blyanten og vips så var den konsonantblåe blyanten forvandla til en vokalrød blyant. Tenk på en elev som ikke hadde orden i pennalet sitt og ikke fant rød blyanten og forsatte å skive som alle bokstavene var konsonanter. Da hadde det blitt mange røde streker under orda.

Men denne rødblå blyanten var ikke den del av skolens standard. Skolen hadde bare røde blyanter, blå blyanter og gule blyanter som skrev grått, men de var bare for de som visste forskjell på vokal og konsonant. Så egentlig var ikke de blårøde blyantene ønsket. Det var en del elever som ikke var lojal mot skolen reglement og bragt med sin egne ting. BYOD var ikke kjent begrep på den tiden jeg skriver om. Jeg hadde tatt med meg en blyant med en Donaldfigur som fløt i olje. Jeg var veldig stolt av den, men han som satt foran meg, han hadde også en slik skrublyant som det het, fordi det tynne blyet kunne skrues fram. Øverste del på hans blyant, hadde hverken Donald eller Dolly i olje. Det spektakulære med hans blyant var en dame i badedrakt. Snudde han blyanten på hodet, falt badedrakten av! Skulle lærerinne mot formodning forlate sin faste plass på kateteret, var det bare å snu blyanten og badedrakten var på plass i igjen.

En kunne selvfølgelig også spisse en vanlig blyant i begge ender, men det tror jeg var mot det det ukjente reglementet som jeg på merkelig vis kjente til. Figuren nedfor viser to slike blyanter.

http://commons.wikimedia.org/wiki/File%3AElectrolysis.svg

Men hvorfor ventet på knallgassen?

Til en slik dobbeltspisset blyant koblet elevene mine engang to ledninger. Ledningene ble så stukket i stikkontakten som gikk på samme kurs som lyset. Lyset var allerede av.

«Så mørkt det er her,» sa den kvinnelige læreren som kom inn. Så slår hun på lyset og med ett får hun erfare hvor stor sprengkraft det er i en helt vanlig blyant.

Det er bare fantasien som setter grenser.

 

Sparekalkulator

mars 25, 2014

DNB har en sparekalkulator. Prøv å skrive inn 1000 kr som månelig innskudd. Spareperioden er ett år. Renta er svært lav, bare 1 %. Sparekalkulatoren gir deg svaret 12065 kroner. Men hvorfor får du bare 65 koner i rente? 1 % av 12000 kroner er jo 120 kroner?

https://www.dnb.no/privat/sparing-og-investering/kalkulator/sparekalkulator.html

Men hvordan regner den? Se på dette regnearket.

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0Al_vx8hQpP1SdEgtM3JqZGx3dXN3bWJuTlg0T3BLa2c&usp=sharing