Oppsummering

september 18, 2014

Tavla

Tavla står sentralt i et hvert klasserommet. Det er gjort forsøk på å fjerne tavla. Et rom uten tavle er vel ikke et klasserom?

Den første tavla ble satt sammen av mange små steinskriveplater tidlig på attenhundretallet. Det var det en lærer på et militærakademi som gjorde.

Når USA så de var i ferd med å tape kappløpet om verdensrommet, gjorde de om hangarhallene til klasserom. Der ble de første overheaden  tatt i bruk.

Den norske skolen før og nå

Målet var var å utdanne industriarbeidere og å sortere ut de som kunne ta høyere utdanning og derved bli leger, prester, jurister og andre samfunnsutviklere. Slik er det også i dag, sjøl om alle skal i gjennom videregående skole.

Hierarkisk organisering

Skolen er organisert litt likt militæret, men her heter sersjantene lærere og ofte stemmer de SV. Noen lærere er også militærnektere. I den skjulte læreplanen ligger: du skal adlyde. Heldigvis gjelder det bare elever. Lærere har store muligheter til å være kreative og fritt finne på ting. De kan også i noen grad velge om de vil arbeide i senga, sofaen eller på hytta.

Reklamer

Parlez-vous français?

juli 25, 2012

«Parlez-vous français» heter boka. Den må dere kjøpe til neste gang. «Parlez-vous français», sa han med den største letthet. Det var som en vind av noe ukjent og uforståelig kom inn i klasserommet. Lektoren kom fra Bergen og skarret på r-ene. «Det får vi aldri til,» sa vi. «I Paris ruller de på r-ene,» sa han. Vi ble litt beroliget.

Nybegynner boka «Parlez-vous français» har jeg ikke lenger, men her en dag fant jeg «Franske lesestykker». Jeg åpnet boka og skjønte ingen ting. Nå hadde ikke vi noe som het kompetansemål. Vi hadde bare ei bok. På samme vis som vi lærte engelsk og senere tysk. Læreren leste, gikk gjennom teksten og forklarte hva ordene betydde. Så fikk vi lekse. Neste dag leste elevene teksten og forklarte hva ordene betydde. Sånn lærte vi engelsk, tysk og fransk. Dette var jo en lidelse både for elever og lærere. Kanskje derfor gjorde den den kvinnelig lektoren vi hadde det neste året, et grep. Hun tok i bruk ny teknologi. Hun fikk skolen til kjøpe inn hefter fra skolekringkastinga. Vi fikk låne hvert vårt rosa franske skolekringkastingshefte. (Heften lå fortsatt på materialrommet mange og tyve år senere.) Fru lektor stilte med kassettspiller og vi fikk høre, i en forrykende fart, om att og om att, konversasjonen til franske ungdommer som skulle dra til stranda for å bade. Nå var det slutt på stotrende oversettinger. «Traduire, s’il vous plaît», sa lektoren. Den lett dyslektiske og uforberedte eleven fant setningen: «Les enfants sont dans le jardin» i boka og startet gjettingen: «Elefanten … er i … (pause) …  er i gardinen?»
Noe måneder senere var jeg i Paris. Jeg hadde et ordforråd på noe en hundre franske ord – nei, noen ti-talls franske ord. Det viktigste var likevel, det skolekringkastinga hadde gitt meg. En evne til å lytte til fransk slik franskmenn snakker. De snakker ikke som en elev som leser franske lesestykker. De snakker forter enn selv en fransklærer og da er greit å lytte intens for å høre om det kommer et kjent ord som kan gi mening.
Jeg ramla over ei gruppe her en dag. Det er jo slikt som lett skjer på nettet. Gruppa heter «Chanson et poesi» og er tenkt som en delingsarena for fransklærere og andre interesserte. Etterhvert legger medlemmene ut lenker til  videoer de liker og  gjerne teksten til sangen også. Etterhvert blir det en samling av tekster til glede og nytte. Jeg kom ut av Gainsbourg-sporet og fikk del i mye tøff musikk. Vi som gikk på reallinja skulle ikke lære å skrive franske, skrekk og gru. Nå har jeg prøvd Google oversetteren og vet hvor komiske resultater det kan gi. Men jeg er jo interessert i teknologi og uten teknologien hadde ikke dette blogginnlegget blitt til. Så jeg prøvde å skrive fransk. Mener du at jeg skulle slått opp i den blåe norsk-franske ordboka for hvert ord og ikke bruke dataoversetting? Det er ikke lenge siden en elev ble tatt for juks fordi han hadde brukt et norsk til nynorsk-program. Jeg fikk noen «Liker» på mine korte Facebook-innlegg på fransk, så så veldig dumt kunne det ikke ha vært selv for dem som kan fransk. For meg så jeg at dette kunne være en god måte å lære på uten å gå på skole. Noen ser hvordan teknologi kommer til å forandre norsk skole,  men de fleste mener nok det er greit nok som skolen er nå, bare vi får de fordømte pc-ene ut av klasserommet.