Nedenfor finner du fylkesordfører Anne Marit Mevassvik sin tale på fylkestinget 2014. Flere innlegg på denne bloggen handler om karspråk. Det har blitt en vane og jeg innrømmer nesten en hobby, å finne tungt byråkratispråk. Jeg går der for på lix.se og finner lesbarhetsindeksen. Det gjorde jeg med denne talen også.

Jeg fikk dette resultatet.

Textens läsbarhetsindex är 37, vilket innebär att den klassificeras som lättläst, skönlitteratur, populärtidningar.

Jeg ble nesten litt sjokkert, en lesbarhetsindeks på 37! Her kommer en politikertale som er lang, men den er lettlest og interessant.

Fylkesordfører!
17. november landet romsonden Philae på en komet 400 millioner kilometer unna jordkloden. 10 år har det tatt å få sonden fram til kometen, og den måtte sirkle både jorda og Mars fire ganger først, for å få stor nok fart til ferden. Målet er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra verdensrommets første tid. Kanskje kan Philae gi oss svar på et av livets store mysterier.

Denne utrolige rombragden, fylkesordfører, er en fortelling om hva mennesket er i stand til å utrette i positiv forstand. Denne prestasjonen er så stor at den rett og slett er vanskelig å fatte. Den er et vitnesbyrd om at det knapt finnes begrensninger for menneskets muligheter, – eller grenser for hvor kunnskap og ny teknologi kan bringe oss.

Rombragden viser oss at det umulige faktisk er mulig. Dette året har også vist oss menneskets krefter på sitt verste. Terrororganisasjonen IS har etablert seg med en råskap og et barbari det også er vanskelig å begripe. Organisasjonen står for en hatefull og undertrykkende idelogi som er så langt unna våre verdier som det er mulig å komme, som vil sette verden hundrevis av år tilbake i tid, hvis den skulle seire.
Likevel opplever vi at nordmenn reiser nedover og slutter seg til IS. Mennesker som er oppvokst i våre lokalsamfunn melder seg inn i en av de verste terrororganisasjonene verden har sett, for å krige mot oss og våre verdier.

Fylkesordfører.

Dette viser at vi er en del av en uendelig stor og kompleks verden. Det er en realitet, sikkert flere enn jeg, av og til, faktisk må dvele ved. Men i rollen som politiker i NT er det nok mer sjeldent jeg tillater meg å reise så veldig langt av gårde, fylkesordfører.
Og det er nok sikkert, i de aller fleste tilfellene, bra. Likevel velger jeg å starte med dette fordi jeg tror at vi som politikere, selv i lille NT, nettopp må ta dette perspektivet og stille oss selv noen spørsmål. Sikter vi høyt nok og langt nok fram, eller blir vi for opptatt av vår egen navle. Og ikke minst, tar vi tryggheten, friheten og felleskapet for gitt?

Fylkesordfører!

Fellesskapet vårt, Nord-Trøndelag fylkeskommune er veldrevet og i fin form. God økonomistyring fra fylkestingets side over mange år gir oss omstillingskraft. Dette gir oss et godt utgangspunkt når virkningen av det det nye inntektssystemet slår inn for fullt om fem år.

Det er bare gjennom fornuftig pengebruk vi kan få handlefrihet til politiske valg. Vi har klart å sette penger på bok som vi nå kan bruke til å investere. På den måten klarer vi fortsatt å fornye skolebyggene og ruste opp veiene våre, selv i trangere tider. På samme måte som god økonomisk kontroll gjør at vi kan omstille og fornye tjenestetilbudet vårt også når driftsrammene reduseres.

NTFK er i utvikling. Vi må være endringsvillig og nytenkende. Vi må hele tiden kunne dekke nye behov og finne smartere løsninger for å gi gode tjenester til folket. På vårt største velferdsområde, videregående opplæring, er nye behov tallfestet til mellom 17 og 25 millioner kroner årlig iplanperioden. Dette kommer altså i tillegg til den reelle rammenedgangen for sektoren. Vi skal og vi må klare begge deler, både å bruke mindre og fornye oss. Uten det henger vi ikke med i svingene.

En artikkel i Dagens Næringsliv 15. november kan bidra til å illustrere utviklingen. Her var det en reportasje om den norske duoen Prebz og Dennis, vår tids nye mediestjerner, fra Telemark. Dere har kanskje ikke hørt om dem? Vel, de opererer innenfor «Lets play»-sjangeren, som med YouTube som vindmaskin feier gjennom norske tenåringsrom med storm styrke. De har 99000 abonnenter på YouTube, hemmelige telefonnummer og tjener millioner. – Det er drømmejobben vi ikke visste fantes. Det er litt ufattelig at dette kan la seg gjøre som en fulltidsjobb», sier Preben Fjell, en av duoen.
Forstå det den som kan, men det er mange slike drømmejobber vi ikke visste fantes bare for kort tid siden. Like lite som vi vet hva som er morgensdagens drømmejobb.
Vi må være villig til endring. Bare da gjør vi jobben vår med å forberede Nord-Trøndelag for framtida.

Fylkesordfører!

Det er ett år siden jeg sto på denne talerstolen og sa at vi igjen burde vurdere å samle trøndelagsfylkene. At et samlet Trøndelag bedre kan utnytte de mulighetene vi har og løse de utfordringene som kommer – som EN region. Den da nyvalgte regjeringen sto på trappene til å sette i gang en stor kommunereform – uten at regionnivået var en del av den, mange spørsmål hang i lufta.

Hva har skjedd i løpet av dette året etter at Dagsrevyen, som følge av min tale, meldte at Trøndelag nå kan bli ett fylke? Har vi fått noen svar? Var min frykt for at fylkeskommunen skulle kunne dø på sotteseng ubegrunnet?

Regjeringa er i gang med sitt arbeid på bred front, og det har blitt ei «undelig tid».
Kunnskapsminister Røe Isaksen vil slå sammen universitet- og høgskoler og endre privatskoleloven. Næringsminister Mæland vil kvitte seg med fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge, Landbruksministeren vil fjerne konsesjonslov og boplikt og ellers snu opp ned på norsk landbruk og Kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner er i gang. Han vil endre norgeskartet. Sånn kunne jeg ha fortsatt.

Kort sagt: Alt er i spill! Framtida kjennes usikker.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Hva gjør vi så med det? Håper på at det går over? Venter til vi har fått alle svar og premissene er lagt?

Jeg tror ikke alt det her går over og NÅR vi får ny regjering har mange tog gått. Derfor: Er spillet i gang må vi være med, ikke PÅ spillet, men i spillet. Når kortene deles ut må vi sikre oss en plass rundt bordet.

Det var også min intensjon da jeg lanserte mitt forslag for ett år siden. Mye tyder på at det var riktig strategi.

For meg var det umulig å delta i en debatt om framtidas kommuner uten at fylkeskommunen var en del av den. Derfor tok jeg dette initiativet. Ikke for å legge ned Nord-Trøndelag fylkeskommune. Men for å bevare og styrke et regionalt nivå.
Vårt initiativ bidro til at regionnivået nå er en del av kommunereformen. Fylkestingene både i Nord- og Sør-Trøndelag har fulgt opp og vedtatt å gjennomføre en utredning, og jeg vil gi ros til fylkestinget som har gått åpent inn i denne utfordrende diskusjonen.
Dette gir oss muligheter til å bli en viktig premissleverandør når regjeringa, med Jan Tore Sanner i spissen, tenker å gi kommune-Norge ny form.

Det bekreftet kommunalminister Sanner selv til meg i et møte vi hadde 7. november. Vi ligger først i løypa – og vårt arbeid blir fulgt med stor interesse i regjeringskvartalet.
Stortinget har sagt at vi skal ha tre forvaltingsnivå i Norge! Men – partiene har ikke sagt entydig hva de vil med det regionale nivået. Fylkeskommunens framtid er derfor fortsatt uavklart og usikker.

Jeg registrer med stor uro at både kommunalministeren og lederen i kommunalkomiteen, Helge Njaastad, lanserer byfylker som et godt alternativ.
Under Arendalsuka i sommer sa Jan Tore Sanner at «det er en interessant tanke med flere Oslo-er».

Njåstad argumenterer for byfylker i Bergens tidende. «Vi ønsker å innføre Oslomodellen flere steder. Det betyr at store byer som Bergen, Stavanger og Trondheim vil få en større oppgaveportefølje enn andre kommuner» sier Njåstad til BT fredag 14. nov. Oslomodellen vil si at byen er både kommune og fylke.

Det er for meg helt meningsløst å snakke om et sammenslått Trøndelag uten Trondheim. Vi har startet denne prosessen for å få ETT sterkt regionalt nivå der vi knytter by og land tettere sammen. Ikke for å få flere fylker der byer og distrikter organiseres hver for seg.

Hvis Trondheim skulle få en slik status, vil et sterkt skadeskutt Trøndelag stå tilbake. Vi kan tenke oss at Trondheim tar med seg 6-7 av omlandskommunene i dragsuget, flere av dem i Nord-Trøndelag. Kan fylkeskommunene da overleve? Vil vi fortsatt kunne levere skole- og transporttjenester overfor de som er igjen?

Det er fristende å sitere fra debatten som pågår om Bergen som byfylke. Harry Herstad skriver i Bergens tidene 24. november:

«Skulle noe sånt bli aktuelt er det bare å døpe Hordaland fylke om til Bergenhus Amt igjen, og gi byen mellom de syv fjell privilegiene fra middelalderen tilbake. I forlengelsen av dette skimter noen av oss både gjeninnføring av 400-årsnatten og det opplyste enevelde.»

Byfylkealternativet må legges i skuffen med en gang. Og det har vi et ansvar for å bidra til!

Jeg er derfor glad for at Trondheims ordfører, min partifelle Rita Ottervik, ikke har byfylker øverst på sin ønskeliste. Til Bergens Tidende sier hun følgende: «Større regioner er det beste virkemiddelet for å flytte makt ut av Oslo. En byfylkemodell vil undergrave dette»

Så er det verdt å merke seg hva hun sier i fortsettelsen – hvis vi ikke skulle få større regioner foretrekker hun byfylker framfor dagens 19 fylkeskommuner.
I løpet av de siste ukene har det kommet to rapporter som begge er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som faglig grunnlag for kommunereformen. Dokumenter vi har ventet på i spenning i håp om å få flere svar.
Møreforskning sin rapport om det regionale nivået anbefaler ikke byfylker, men ekspertutvalgets rapport om kommunale oppgaver, som kom i går, åpner for dette. Selv om jeg merker meg at heller ikke Ekspertutvalget ANBEFALER en modell med byfylker. Sammenhengen mellom det kommunale og det regionale nivået blir i den rapporten svært tydelig.

17. november la Møreforskning fram sin rapport «Alternativer for regionalt folkevalgt nivå». Rapporten konkluderer med at en sammenslåing til 15 eller færre fylkeskommuner er en god løsning. Den ideelle størrelsen er på 400 000 innbyggere, minimum er 200 000.

Møreforskning har ikke tro på en løsning der antall kommuner reduseres – uten at det gjøres noe med regionnivået. «Det kan føre til økte politiske konflikter mellom et svakt regionalt nivå og et sterkt kommunalt nivå», skriver Møreforskning.

De er også tydelige på at det såkalte 0-alternativet, med 19 fylkeskommuner som i dag, vil føre til en svekkelse av det regionale nivået, der sannsynligheten er stor for at man blir fratatt oppgaver heller enn at man får flere.

Nord-Trøndelags framtid som eget fylke med flere oppgaver framstår etter dette som enda mer utopisk, for å si det rett ut.

Fylkesordfører:

Kommunene er i gang med reform. Og over hele landet gjøres det vedtak om mulige utredningsvarianter. Det på tross av mange kritiske røster. Vi har ikke fått alle svarene og målet for reformen er høyst uklart for mange.

Tore O Sandvik sier det ganske treffende når han beskriver de prosessene som er i gang rundt om, som «en mur av velvilje».

I Nord-Trøndelag er vi også i gang og kommunene tar sitt ansvar. De utreder. Ulike modeller har kommet på bordet. Skal Inn-Trøndelags-kommunene slå seg sammen, skal Lierne bli en del av en Indre-Namdal kommune, eller kanskje en stor Namdalskommune, hva med Værnesregionen, Ytre-Namdal og Sør-Helgeland? Også er vi alle spente – hva med Verdal?

Felles for hele NT og mange andre områder rundt om i landet er at alle utreder muligheten for å bestå som egen kommune, forståelig nok. Viktig som sammenligningsgrunnlag, eller er det fordi vi egentlig ikke vil?

Så kom ekspertutvalget for kommunereformen med sin endelige rapport i går – En vurdering av hvilke oppgaver større kommuner kan få. De første reaksjonene har kommet og debatten er i gang.

Utvalget går langt i å oppheve generalistkommuneprinsippet om at alle kommuner skal løse alle oppgaver. Utvalget åpner opp for å differensiere kommunenes oppgave etter størrelse.

Dette kan i første omgang virke besnærende for oss. Små kommuner med stor geografi, kan bestå. Samtidig åpner dette nettopp opp for å gi de store byene fylkesstatus.

Pr i dag er det lite som skjer, det er liten bevegelse rundt de store byene i spørsmålet om sammenslåing. Da er det en fare for at kommunalministeren kan se seg nødt til å friste med byfylkestatus for å få i gang prosessene. Det er jo rundt de store og mellomstore byene den virkelige begrunnelsen for å slå sammen kommuner er til stede.

Fylkesordfører:

I NT har vi så langt vært enige om betydningen av å bevare et regionalt, folkevalgt nivå, og at det skulle være en viktig premiss for en fornuftig kommunestruktur. Kan vi nå tenke oss at også de små kommunene ser seg tjent med en annen løsning? Står vi i fare for å bli spilt ut mot hverandre?

Jeg vil ikke at Jan Tore Sanner skal lykkes med det som jeg mener kan bli en gedigen sentraliserings- og effektiviseringsreform. Men jeg vil at VI skal lykkes som samfunn.
Kan det da være at vi i Nord -Trøndelag må ta mer aktivt grep i lag? At vi sammen må ta ansvar for helheten? Kan det være at kommunereformen gir oss noen muligheter som vi ellers ikke ville fått? Kan det være mulig å utvikle enda bedre lokalsamfunn i NT ved hjelp av denne reformen? Ikke for at NT skal bli slik Sanner vil, men for at NT skal bli slik VI vil.

Da handler det ikke om å slå sammen kommuner fordi regjeringa vil det, men det handler heller ikke om å drive obstruksjon og å finne alle mulige bevis for hvor bra alt er nå.

Når forandringens vind blåser bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller, heter det i et kinesisk ordtak.

Det finnes jo noen kommuner som de siste årene har slått seg sammen frivillig, fordi politikere satte seg i førersetet for prosesser de mente var riktig og nødvendig for framtida til innbyggerne i kommunen.

Og det er jo faktisk innbyggere dette handler om, fylkesordfører.
Menneskene. Hva tenker menneskene rundt om i by og bygd om framtida i sin kommune? Det vet vi vel egentlig ganske lite om. Ordførere og andre sentrale politikere har så langt vært de som har satt dagsorden i den her debatten, på innbyggernes vegne.

Da er det ikke bare interessant, men også tankevekkende å registrere at en innbyggerundersøkelse på Fosen viser at 2/3 av folket på hele Fosen er for kommunesammenslåing, mens ordførerne er langt mer skeptisk.

Faren er absolutt til stede for at debatten om framtidas kommunenorge blir en elitistisk debatt, en debatt for de få, de som har formannskapsloven liggende på kontorbordet.
Selvfølgelig kan innbyggerne bidra til både å tenke nytt og stort hvis de får anledning. Vellykkede kommunesammenslåinger karakteriseres jo nettopp av tett dialog og reell involvering av folk.

Det handler om langt mer enn å skulle svare JA eller NEI i en folkeavstemming og det handler også om å diskutere mer enn tjenesteproduksjon og hvor rådhuset skal ligge.

Fylkesordfører!

Å få Nord-Trøndersamfunnet i tale, enten det er snakk om nye kommuner eller et nytt fylke er den viktigste jobben vi har framfor oss nå.

Da er det veldig bra og veldig inspirerende at ungdommen i fylket har meldt seg på for å bli en aktiv part i prosessen. Fylkeskommunen stiller selvfølgelig sine arenaer til disposisjon for å bringe, som ungdommen selv sier, framtidas stemme inn i debatten.
I Nord-Trøndelag har vi tradisjon for å arbeide sammen. Vi bruker å samarbeide godt på tvers av forvaltningsnivå og grenser om felles utfordringer. Ansvaret for gjennomføring av kommunerefomen har Fylkesmannen fått, men i god nordtrøndersk ånd inviterer han til et bredt partnerskap. Fylkeskommunene har ikke, fra departementet sin side, fått noen rolle i gjennomføringa av reformen, men er her i NT er vi invitert inn.
Vi må benytte muligheten dette fellesskapet gir oss til å utvikle NT slik vi vil!
Fylkestingene har sagt at vi vil utrede samling av Trøndelag. Nå har Stortinget en jobb å gjøre med å avklare regionnivåets framtid. Det er Stortinget som må fylle regionene med innhold og tilføre flere oppgaver.

Regjeringen vil benytte de uavklarte spørsmålene om det regionale nivået for det de er verdt. De ønsker å legge ned fylkeskommunen. Det vet vi. De partiene som har sagt at vi skal ha tre folkevalgte nivå i Norge må nå kjenne sin besøkelsestid. Det gjelder også mitt eget parti!

Fylkesordfører!

Vi går inn i et valgår. Det skal velges nye kommunestyrer og nytt fylkesting. Og jeg vil bruke litt tid avslutningsvis for å knytte noen kommentarer til det.
Nye folkevalgte rundt om i hele fylket skal ta viktige beslutninger for framtida. Spørsmålet om Stjørdal, Verran, Overhalla osv skal bli del av nye kommuner, eller om Trøndelag blir et nytt fylke midt i Norge, skal avgjøres av disse nye folkevalgte.
Beslutninger, som uansett utfall, vil bli historiske og som vil bidra til å endre Norge.

Fylkesordfører!

Det å være lokalpolitiker gir mange gleder, men kan også gi tunge stunder. Å ta vanskelige og belastende beslutninger er ingen spøk. I vår nye medieverden har dette ikke blitt en enklere oppgave. Nettroll dukker opp og mener sterkt og høyt om alt mulig, ofte uten å måtte ta ansvar for utsagnene sine.

Nå har faktisk flere tusen nordtrøndere sagt seg villig til å stå på valglister for å bidra til å ta ansvar for sin kommunes framtid, for nordtrøndernes framtid.

Vi snakker ofte om Nord-Trøndelag som frivillighetsfylke. Vi har så mange ildsjeler som sørger for stor aktivitet på bygda og i byene. Men det er noen frivillige det ikke snakkes så ofte om i positive vendinger. Nemlig alle dem som bruker fritiden sin på politisk arbeid rundt om i våre lokalsamfunn.

Jeg vil derfor, til slutt fylkesordfører, gi min honnør til alle dem stiller seg til disposisjon i demokratiets tjeneste! Og så vil jeg samtidig oppfordre fylkestingets representanter til å gå foran som gode eksempler og ta en aktiv rolle for å gjøre valgkampen i NT til en verdig dugnad til beste for nordtrønderen.

Tusen takk!

http://opengov.cloudapp.net/Meetings/ntfk/Meetings/Details/324462
 
Advertisements

Meningsinnhold og dialekt

november 11, 2013

Gunnar J. Rosengren har en statusoppdatering på Facebook som jeg lo veldig mye av. Jeg lurer på hva jeg lo av. Var det det innholdet eller var det dialekten? Det kan du prøve å finne ut av det. Først kommer teksten i moderert form og så kommer originalen. Men først en advarsel. Tekstene er innholdet ord og uttrykk en vanligvis ikke vil skrive.

Nå er jeg lei meg. Jeg satt i bilen i går å hørte på radio. Det handlet om miljø, og om Afrika og om terror. «Norge må ditt, Norge må datt» Norge må ikke gjøre noe! Vi er et lite langt mot nord med lite folk. Du kan kjøre langt uten å se menneske. Her er det ikke mange folk.

Skal jeg, som går mutt alene her oppe i kulden, skruve ned varmen to grader i huset og dusje annen hver dag for at Nederland ikke skal oversvømmes? Hva? De kan reise til helvete for min del. Det har de igjen for å bygge under havnivå. Idioter. Det er ikke for ingenting at de har enorme diker der nede, det har dem hatt i årevis, fordi de har hatt oversvømmelser mange ganger. Det høres ut som det skal bare til noen får dråper til så drukner dem. Hvis de ikke holder munn så skal jeg til stranden å slå lens, så er vi kvitt dem.

Og så de fryktelige afrikanerne. jeg synes jeg hver eneste dag hører om at de hogger hodet av hverandre med store kniver. Dreping, voldtekt og det som verre er visstnok folkesporten der nede. Hva er dem hogger hverandre for?

Vi skal liksom sitte her på berget å forstå dem, og å synes synd i dem, og å respektere de flotte menneskene! Jeg synes de er veldig ufine, rett å slett uoppdragne og direkte slemme. De kan komme til meg å be om hjelp når de har lært seg folkeskikk.

Terror. 2000-tallets svøpe, hva? Jeg må nå spørre muslimene, hva det er de mener de skal presse oss til? Hva de vil oppnå? Vi skule bare ha sluttet å bry oss med dem, sluttet å handle med dem, latt dem være. Så kunne de sitte der alene, å hogge hodet av hverandre de også.

De driver jo også med denne sporten. Kutte musa av småjentene, ja det er
finkultur! For min del må dem bare tilbede  hvllke  guder dem vil, men jeg trenger ikke å bli omvendt under trussel av å bli buksprettet med krumsabel! Vi ble omvendt av han Harald Hårfagre, nu har vi endelig fått kristendommen
presset ned til et minimum. Vi skal ikke ha noen ny religion trykket ned over
hodet! Jeg mener, vi har jo fanatikere her også, det er jo ikke det. Jehovas
f.eks, men de kommer nå ikke på døra med dynamitt rundt livet! Det skulle ha tatt seg ut hvis de sprengte seg i småbiter på trappen hver gang man ba dem reise til helvete!

Og her er originalen umoderert.

Nu e æ peise lei.
Satt i bilen i går å hørte på radio. Det va miljø, det va Afrika, det va terror.
«Norge må ditt, Norge må datt» Norge må fan ingen ting! Vi e et lite pessland
i polare områda! Knapt befolka! Du kan kjøre i ei evighet uten å se en kjæft.
Her e nesten ikke folk. Skal æ, som går peise aleina her oppe i kulda, skru
ned varmen to grader i huset å dusje ainna kvær dag førr at ikke Nederland
skaloversvømmes? Ka? Dæm kan reise tel hælvete førr min del. Der har
dæm igjen førr å bygge byen under havnivå! Idiota. Det e ikke førr ingenting
at dæm har enorme dika der nede, det har dæm hatt i årevis, førr dæm har
hatt oversvømmelse mange gang der. Det høres fan mæ ut som om det
skal bare nån dråpa tel nu så drokne dæm. Hvis dæm ikke hold kjæft så
skal æ gå ned i fjæra å pesse, så e vi kvitt dæm!

Asså de hælvetes afrikaneran. Æ syns det e kvær en jævla dag æ høre at
dæm høgg hauet av hverandre me svære kniva! Dræping, voldtækt å det
som værre e, e vesst folkesporten der nede! Ka det e dæm høgg hverandre
førr? Vi skal liksom sette her på bjerget å forstå dæm, å syns synd i dæm, å
respektere de flotte menneskan! Æ syns dæm e jævlig ufin, rett å slett
uoppdragen å dirækte slæm! Dæm kan komme til mæ å be om hjelp når
dæm har lært sæ folkeskikk.
Terror. 2000-tallets svøpe, ka? Æ må nu spørre musliman, ka det e dæm
mene dæm skal præsse oss tel? Ka dæm vil oppnå? Vi sku fan mæ bare ha
slutta å bry oss med dæm, slutta å handla med dæm, latt dæm være. Så
kunne de sitte der å surke aleina, å høgg hauet av hverandre dæm åsså.
Dæm driv jo åsså med den sporten. Kutte musa av småjente, ja det e
finkultur! Førr min del må dæm bare tilbe korsn guda dæm vil, men æ treng
fan ikke å bli omvendt under trussel av å bli bukspretta med krumsabel! Vi
blei omvendt av han Harald Hårfagre, nu har vi endelig fått kristendommen
præssa ned til et minimum. Vi skal ikke ha nåkka ny relgion trøkt ned over
hauet! Æ mene, vi har jo fanatikera her åsså, det e jo ikke det. Jehovas
f.eks, men dæm kommer nu ikke på døra med dynamitt rundt livet! Sku tatt
sæ ut vess dæm sprængte sæ i småbita på trappa hver gang man ba dæm
reise tel hælvete!

https://www.facebook.com/comandante.rosengren/posts/611033288942667

Tydeliggjøre 2

mai 27, 2013

Da har vi funnet ut av det. Tydeliggjøre et politikerord. Et ord en bruker i ettertid,  etter å ha skrevet noe uklart, kan en tydeliggjøre hva en egentlig mente. Jeg mener nå det er best å mene det en mener tydelig med en gang så en kan la tydeliggjøringsprosessen være forbeholdt ølbryggerne.

 Berit Solli tydeliggjør sin sykkelprofil med en kurv. Men så er hun høyrepolitiker uten perlekjede.

“Tydeliggjøre” profilen

29. juli 2009

Jeg har endelig fått tak i kurv til styret på sykkelen. Den vil “tydeliggjøre” profilen min i Tour de Strømsveien-Tvetenbakken.

En sykkelkurv legitimerer den fornuftige bremsingen i utforbakkene. I tillegg psyker den ut dem jeg cruiser forbi i oppoverbakkene, som aldri trodde de skulle blitt tatt igjen av en kjerring med kurv.

En ny give-away fra Perlekjedeligaen (Høyrekvinner)?

Tydeliggjøre

mai 23, 2013

Tydeliggjøre er er et ekkelt ord for dyslektiker. Tre konsonanter og to av dem er like. Vi som har vokst opp med sider med fulle av aggressive røde streker, føler piskeslaget komme. Dette går bare ikke an, en g må bort. Nei, vent litt. Dette er vel et av unntakene fra reglene. Tydeliggjøre er ikke ett ord, det er to. Vi kan altså skrive tydelig-gjøre. Tydelig-gjøre er den dysleksi-vennlige måten å skrive sammen-satte ord på. Men det gjør teksten tyngre å lese for ikke-dyslektikere, så derfor bruken en sjelden binde-strek i lange ord. Men hva betyr tydeliggjøre? Det motsatte er sjule. Og det kan være greit å huske når vi snart skal se på hvem som ofte bruker ordet.

Å fjerne urenheter eller fastestoffer i øl kalles å tydeliggjøre øl, slik at det blir klart. Å tydeliggjøre en tekst, betyr å gjøre den klar og tydelig. Det er klarspråkarbeid.

Videre foreslås det presisering og tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til tilrettelegging av arbeidet på arbeidsplassen for den enkelte arbeidstaker, herunder forslag om plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner for arbeidstakere som er fraværende fra arbeidet pga. sykdom.

Fra odelstingsproposisjon nr. 29.

Min forståelse er av setningen er følgende.

Det skal lages en oppfølgingsplan for arbeidstakere som er sykmeldte. Arbeidet skal legges til rette for den enkelte arbeidstaker. Det er arbeidsgivers plikt.

Var det ikke det som stod der?

KURT VONNEGUT

mai 12, 2013

If you can’t write clearly, you probably don’t think nearly as well as you think you do.

 

Hva dreper kreativiteten?

april 10, 2013

1. Rollerot
Einstein sa: «Alle er et geni. Men hvis du dømmer en fisk etter fiskens evne til å klatre i et tre, vil den leve hele sitt og tro den er udugelig»

Å plassere folk i roller som de ikke er egnet til, er en sikker måte å drepe kreativiteten. Selv om dette kan virke som en lederbekymring, så får det selvfølgelig betydning for den enkelte arbeidstaker. Forskning har vist at vi er aller best når vi er engasjert og presset til våre grenser, men ikke stresset.

Er rollen feil vil vi leve i en konstant tilstand av kreativitet-knusing-panikk.

2. Restriksjoner
Selv om begrensninger ofte kan øke kreativitet, viser et Harvard-studie at eksterne restriksjoner nesten alltid er en dårlig ting. Dette inkluderer subtile språkbruk som hindrer kreativitet. For eksempel når sjefer hevder «Vi gjør ting etter boka her», eller gruppemedlemmer som implisitt kommunisere at nye ideer ikke velkomne.

3. Ressurser
Mens penger og fysiske ressurser er viktig for kreativiten, avslørte Harvard studiet at mentale ressurser var viktigst, inkludert det å ha nok tid.

Kreative mennesker tenker igjennom problemene oftere enn en ikke-skapende mennesker. De ser på en rekke løsninger fra en rekke forskjellige vinkler, og det krever tid. Det er en av de mange grunnene til at du bør gjøre ytterste for å unngå korte frister for arbeid som krever nytenkning.

4. Mangel på sosialt mangfold
Homogene grupper har vist seg å være bedre til å arbeide, men de er mindre kreative. Pass deg for å være omgitt av folk som er for lik deg selv! Du kan ende opp i en kreativt ekko-kammer.


5. Motløshet og positive tilbakemeldinger

Det er tøft å jobbe videre med nye ideer når du ikke har mottatt noen positive tilbakemeldinger. Denne følelsen er støttet av psykologisk forskning som viser at folk som har startet en ny virksomhet mest sannsynlig gir opp første gang ting ramler ned eller noe går i mot en. Det er kjent som «hva-i-helvete-effekten».

Kreative mennesker trives av at andre påvirkes av deres ideer. Uten tilbakemeldinger, begynner deres motivasjon å visne og dø.

Hva med deg?

Hva dreper kreativiteten?

Lesbarhetsindeks 38

Denne teksten er en ganske fri oversettelse av artikkelen The-5-most-dangerous-creativity-killers?

I kommentarfeltet finner du noen interessante kommentarer om positiv og negativ kritikk.

Jeg har i denne bloggen sukket over språket i norske læreplaner. Nå ser det ut som det tunge språket smitter. NDLA har begynt å gi ut læremidler for Ikt-servicefag. Jeg så fram til det helt til jeg leste denne setningen.

Ved å sørge for at man har oversiktlig og god dokumentasjon over IKT-utstyr, rutiner og eventuelle feil og problemer som oppstår, kan virksomheten hente ut en betydelig gevinst fordi det er lett å finne fram løsningen på tidligere problemer, og det er enkelt å orientere seg om konfigurasjoner eller annet som er av betydning for feilsøking, vedlikehold eller oppgradering av utstyr og programvare.

Sier disse to linjene det samme som avsnittet ovenfor?

Virksomheten kan hente ut stor gevinst ved god dokumentasjon. Oversikt over ikt-utstyr og hvordan det er konfigurert gjør det lett å løse problem.

Lesbarheten er nå lik avistekst.

Finn Erik Vinje har laget ti regler for godt språk. Jeg plukker ut noen.

  1. Det er ingen skam å sette punktum
  2. Si en ting om gangen. Avslutt setningen før du begynner en ny
  3. Skriv enkelt
  4. Ikke sløs med ord og bokstaver – bruk korte uttrykk
  5. Sett hovedverb langt til venstre i setningen
  6. Vær høflig mot leseren – velg ord som blir forstått, og forklar eventuelt vanskelige ord

Jeg liker punkt fire og selvfølgelig punkt en.

Difi og Lix

desember 3, 2012

Difi har fjernet Lix-beregneren med følgende begrunnelse: « … vi valgt å fjerne [liksberegneren] fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet.»

Jeg ønsker veldig sterkt at stadig flere tar i bruk lix som et verktøy i skrivearbeidet. Hvordan jeg skal klare det mot et så sentralt direktorat som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) er jeg usikker på. Like usikker som på hvordan noen kan mene at Lix-beregeneren kan være et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Det er bare tre mulige sentrale verktøy i skrivearbeidet: penn/blyant og papir, skrivemaskin og tekstbehandler/editor. Perifere verktøy er stave- og grammatikk-kontroll, ordbøker og en lesbarhetsberegner.

Hvem er du som leser dette? Jeg vet ikke, og antagelig er det ikke mange, men når du har lest helt til tredje avsnitt i blogginnlegget mitt, så er du ganske så smart. Jeg vil aldri skrive slik at jeg gir inntrykk av at du er dum.

Difi mener underforstått at leseren er dum når når de skriver: «Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten.» Det er lov å mene det, men jeg kan mene det motsatte, men jeg forstår da forskjellen på kvalitet og kvantitet. Det gjør jeg virkelig. Er det bedre med seks flasker vin enn én? Ja, hvis en skal be til selskap, men sitter jeg alene vil smaken være viktigere enn kvantiteten. Det er da elementært.

«Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer», skriver Difi videre. Nei, målet er ikke å skrive så kort setninger som mulig. Hvem er det i dag som husker telegrammer hvor hvert ord tegn hadde prislapp? Kan det være en idé å velg bort bindeord? Jeg mener ja. Se innlegget nedenfor. Konkret er ikke ordet som faller meg inn, når jeg leser om digitale verktøy.

Kan det hende at det bærer galt av sted for Difi fordi Difi tror Lix er en karakter: «Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.» Nei, programmet gir ingen karakter. Det er ikke sant. Programalgoritmen beregner gjennomsnittlig setningslengde og summer tallet med prosent lange ord. Se Lix, hva er det?

Lix er et tall en indeks. Når jeg gikk på skolen, fikk jeg lave karakterer. Nå får jeg lav Lix, og det synes jeg er bra! Lix-indeksen forteller noe om lesbarhet. Når teksten er lett lesbar, så er neste trinn å finne meningen i teksten. De som er spesielt interessert i språk kan vurdere kvaliteten, men det er lesbarheten som det sentrale.

En fjerdedel av befolkningen har store lesevansker. De fortjener å få lesbare tekster.

Om liksberegning

Liks står for lesbarhetsindeks. En liksberegner er et enkelt program som gir en indikasjon på hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.

Det har tidligere ligget en liksberegner her på nettstedet. Den har vi valgt å fjerne fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Noen bruker den til og med som eneste språkforbedringsverktøy. Det kan tyde på at liksberegning blir oppfattet som en snarvei til gode tekster.

Liksberegneren har imidlertid sine klare begrensninger. Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten. Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer.

Liksberegneren måler altså bare kvantitet, ikke kvalitet. En skribent som bruker den som diagnoseverktøy, kan bli forledet til å tro den gjør gråstein til gull, men egentlig gjør den ikke engang småstein til kull.

Lix, hva er det?

november 28, 2012

Lix er en indeks som gjør det enkelt å beregne lesbarheten til en tekst. Formelen er laget av en svenske og er ganske enkel. Derfor er det ingen grunn til å fornorske Lix til Liks.

Formelen for å beregne lesbarhetsindeksen Lix er slik: Lix = a / b + 100 * c / a

Bokstaven a står for antall ord. Antall lange ord c ganges med 100 og deles med antall ord a. Bokstaven b står for antall setninger. Uttrykket a / b er altså antall ord per setning i snitt.

«Mange korte ord vil gi en verdi c lik null.»

Den ene setningen (b = 1) ovenfor er på ti ord (a = 10) og har ingen lange ord. Lixverdien eller lesbarhetsindeksen blir derfor 10.

Denne teksten er fra Store norske leksikon og har en lesbarhetsindeks på 33.

Lesbarhetsindeks, mål for kompleksitet i tekster. Lesbarhetsindeksen er summen av gjennomsnittlig antall ord per periode i en tekst og prosentdelen av ord med mer enn 6 bokstaver i teksten. I norsk regnes 40 som en normal lesbarhetsindeks, mens en lesbarhetsindeks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i 1. klasse i barneskolen har en lesbarhetsindeks på ca. 20.

Avsnittet nedenfor er litt endret.

Lesbarhetsindeks, mål for kompleksitet i tekster. Lesbarhetsindeksen er summen av gjennomsnittlig antall ord per periode i en tekst og prosentdelen av ord med mer enn 6 bokstaver i teksten. I norsk regnes 40 som en normal lesbarhetsindeks, mens en lesbarhetsindeks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i første klasse i barneskolen har en lesbarhetsindeks på cirka tyve.

Var det verre å lese? Lix er nå lik 38. Grunnen til det er to færre punktum.

Lix er en indeks, en indikator, som beregnes ut fra ord- og ledningslengde. På den måten er det fort å finne ut om teksten er lett eller tung.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal fornye og utvikle offentlig sektor likevel advarer de mot bruk av liks.

Det er godt vi har direktorater som gjemmer bort verktøyet så vi ikke skader oss. Vi kan jo forledes til så mangt. Vi kan jo tro at vi har skrevet en tekst som glitrer som gull.

Jeg vil heller la saga ligge fremme. Så derfor når vi trenger et verktøy som viser om vi har skrevet for langt eller brukt for mange ord og kanskje også mange lange ord, ord med flere bokstaver enn seks, uten å sette et eneste punktum og derfor bør tenke på at det kan være en ide å gjøre nettopp det, sette et punktum, så skal jeg gjøre det, men før det vil fortelle at lenken til lix-beregneren står helt nederst, og du blir vel heller ikke overrasket over at jeg nå setter punktum.

LIX

Klarspråk og NAF

november 22, 2012

Brevet avsluttes slik

Dersom du ikke har valgt et nytt produkt fra NAF eller DNB innen denne dato, vil eventuell saldo gå til nedbetaling i henhold til kontoavtalen så fremt ikke annet er avtalt med DNB.

Teksten har avislesbarhet, men blir saldoen utbetalt? Også «henhold« da, da viser du at du er noe viktig noe, hvis du for eksempel skriver: i henhold til regelverket.