Minimum Digital Kompetanse

februar 24, 2015

Ein kan vel skriva Minimum digital kompetanse eller Minimum_Digital_Kompetanse viss det skal vera ein variabel i eit program. Kva veit eg. Eg er ein skrivande dyslektikar, nett som Erna Solberg. Reglar for rett stavemåte kan eg knapt. Heiter det til dømes lærerane, lærerne eller lærerene? Det veit eg ikkje. Det kan eg ikkje sjå. Jo, eg kan det. Det er eit raudt strek under orda så noko må vera feil.   Det heiter lærarane. No er den raude streken borte og sannsynet for at ordet er rett stava, er stort.

Når ein av dei fem sansane vert øydelagt eller svekka, vert ein av dei sansane ein har att sterkare. Vert eg blind, kjem eg til å høyre betre. Eg veit ikkje om det er heile sanninga. Men sjølv om stavedugleiken min er svekka, så har det vakse fram ein sær eigenskap. Eg ser ikkje om det manglar ein bokstav i orda eg skriv, men manglar det mellomrom etter komma, det ser eg. Og nokon gonger står mellomrommet framfor, skrekk og gru. Eg hugsar Erna Solberg rota med mellomromma på Twitter. Då vart eg oppskaka. Så oppskaka at eg tvila på om ho kom til å vera statsminister særleg lenge Men no veit eg betre. «Sånn skrive eg. Kan hende eg når fram til deg òg,» meiner ho. Kan hende ho vert statsminister lenge.

Det kjem ikkje noko godt utav å gøyma seg og vera noko anna ei er. Og dysleksi er vel ikkje noko å skamma seg over?

AvdelingforVidareGåandeOpplæring send i dag ut ei spørjeskjema om vår digitale kompetanse. Det er jo så mykje snakk om det no for tida. Og no vil AVGO kartlegge han og rekne ut prosenten. Kva kan du og kva kan du ikkje, kunne dei ha spurt. Skriv og fortel. Du kan skriva på nynorsk eller bokmål. Du vel sjølv. Er du meir komfortabel med å skriva på engelsk eller tysk, går det og bra. Vi har rådgivarar.

Men nei, vi lever i ei digital verd. Trykk på knappane så slepp du å fortelja noko som helst. Berre ein radioknapp kan vera inntrykt. Kva gjer ein då når ein jobbar på to skular? Kva gjer ein når ein ikkje hugsar kven som fyrst fortalt om NDLA og heile spørjeskjema hang? Det var ikkje mogleg å koma vidare. 87% ferdig, berre 13% att. Eg vart arg. Eg ville skriva noko stygt. Men til kven?

http://www.ntfk.no/Sider/ansatte-avgo.aspx

Austmo,Ove Funksjonsleder fagopplæring
Bjørgvik, Johan Lærling
Bjøru Anders Daglig leder
Bruem, Tore Funksjonsleder skoleutvikling, plan og struktur
Brunes, Marit-Bostadløkken Konsulent
Damås, Marit Størvold Rådgiver
Eriksen Lise Prosjektleder
Feragen, Kari Konsulent
Forfang, Kristoffer Spesialrådgiver
Grande, Angelika Spesialrådgiver
Grande, Oddrun Spesialrådgiver
Grønnesby, Kari Rådgiver
Hagen, Ulf Jarl Rådgiver
Hanssen, Lill-Ann Mellingen Spesialrådgiver
Haraldsen, Annikken Kjær Prosjektleder
Haugland, Toril Funksjonsleder inntak, formidling og dokumentasjon
Hepsøe, Brit Konsulent
Holien, Bjørg Konsulent
Iversen Vegard Fylkesopplæringssjef
Kjelvik, Linn Krogstad Konsulent
Klaussen Kristin Gustavsson Rådgiver
Kvam, Bente Spesialrådgiver
Larsen, Jan Håkon Spesialrådgiver
Luktvasslimo, Monika Prosjektleder
Mauseth, Jenny Urvold Lærling
Møller, Maria Tanem Spesialrådgiver
Nyhus, Vigdis Spesialrådgiver
Nysæther Mette Konsulent
Olstad, Anne-Lise Rådgiver
Opdahl, Arnhild Rådgiver
Pedersen Randi Inderdal Konsulent
Pedersen, Lisbeth Spesialrådgiver
Rangnes, Eva-Irene Rådgiver
Røsæg, Randi Hagnes Rådgiver
Sakshaug Harald Rådgiver
Sjøli, Frank Spesialrådgiver
Skjelvan Hege Beate Rådgiver
Skotvold, Siri Konsulent
Skulbru, Hege Vigdisdatter Rådgiver
Storstad, Per-Kristian Rådgiver
Svendsen, Even Fossum Assisterende fylkesopplæringssjef
Sæther Randi Rådgiver
Vestnor, Arne Jostein Rådgiver
Årbogen,Elise Holtan Pavall Konsulent
Aasegg, Grete Kristin Rådgiver

Her var det mellomrom, men komma?

 

 

 

 

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er eit fylkeskommunalt samarbeid som har som mål å tilby frie, opne læremiddel på Internett, i alle fag i den vidaregåande skulen.
Kjelde: http://nn.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Digital_L%C3%A6ringsarena

Dessa læremidlane skal sjølvsagt vera for alle. Dei flinke elvane som les med ulik fart. Finn dei dårleg tekst, hopper dei raskt vidare. Men læremiddel må òg vera for dei lesesvake. Dei som les med same fart same om teksten er enkel eller vanskeleg. Det er eit tema denne bloggen kretsar kring.

Hadde eg ikkje på førehand visste kva teksten handla om, hadde eg ikkje forstått så mykje av å lese dette.

«Routeren har ein tabell over dei nettverka han er kopla til (anten direkte eller via andre routerar), kalla ein routingtabell. Avgjerdene om kvar ein pakke skal vidaresendast, blir gjorde ved å sjekke mottakaradressa til pakken opp mot tabellen, på denne måten kan datatrafikk flyte mellom fleire forskjellige nettverk.»

Dataspråket er engelsk. Det veit vi, men fleire og snakkar no norsk, så kvifor skal NDLA halda fast på engelsken? Wikipedia gjer det ikkje.

«En ruter (fra engelsk router) er en maskin som videresender nettverkspakker (for eksempel IP-pakker) til riktig mottakernettverk. Ruteren har en tabell over nettverk den er koblet til (enten direkte eller via andre rutere), kalt en rutingtabell. Avgjørelsene om hvor en pakke skal videresendes blir avgjort ved å sjekke mottakeradressen til pakken opp mot tabellen. Ruter opererer på lag 3 i OSI-modellen.»

Kilde: Wikipedia

Og nå ble det klart kor den rare setningen: «Avgjerdene om kvar ein pakke skal vidaresendast, blir gjorde ved å sjekke mottakaradressa til pakken opp mot tabellen.» Han er ein ord for ord oversetning av: «Avgjørelsene om hvor en pakke skal videresendes blir avgjort ved å sjekke mottakeradressen til pakken opp mot tabellen.»

Kvifor ikkje skrive: «Ein ruter koplar saman ulike nettverk. Rutingtabellen er ein tabell som syner nettverka som er kopla til ruteren. Når ruteren mottek ein datapakke samanliknar han mottakaradressa i datapakkene med rutingtabellen og sendar datapakkane som skal til eit anna nettverk dit.»

Og har ein ikkje noko mot bokmål kan ein jo lesa teksten med høg kvalitet frå SNL.

«Ruter, spesialisert datamaskin som håndterer forbindelsen mellom to eller flere nettverk. Ruteren leser adressene til de pakkene som passerer gjennom den, sjekker mot ferdiglagrede rutingtabeller og sender dem så videre på rett vei (jfr. pakkesvitsjing).

Rutere spiller en sentral rolle bl.a. i Internett, der de formidler meldinger fra vertsmaskin til vertsmaskin over store avstander, inntil de når målet. Hver maskin på veien sjekker adressen mot rutingtabellene sine og treffer valg om veien videre.

Rutere forveksles ofte med broer, som har en tilsvarende funksjon. Broer fungerer imidlertid på et lavere nivå, og det meste gjøres i selve maskinvaren. Rutere har programvare som gir større funksjonalitet, og som bl.a. tillater analyse av adresse og rutingdata for å finne den optimale vei videre mot mottager. I tillegg kan rutere også brukes til å filtrere meldinger og videresende dem etter nærmere fastlagte kriterier, for f.eks. å sikre at meldinger med følsomt innhold holdes innenfor en bestemt del av et nettverk.»

Men det kan ein ikkje godt gjera. Teksten har «begrensa lisens», og eg skal sletta han når SNL-redaksjonen ber meg om å gjera det.

Kjelde: http://snl.no/ruter%2Fi_datanettverk

Alle har trenger å kunne regne i hodet. Hjelpemidlene kalkulator, penn og papir er gode å ha, men hodet har en alltid med seg. Jeg har aldri sett noe lignende som jeg skal fortelle om her, min idéen blir ikke dårligere om flere har tenkt det samme som meg.

Du begynner med å skrive opp noen små tall, helst ikke større enn 5.
2 1 3 4
så summere du tallene parvis
3 4 7
og forsetter
7 7
og til slutt
14

Vi tar et nytt eksempel med litt flere og større tall.
3 3 2 5 4
6 5 7 9
11 12 16
23 28
51

På denne måten får en mengdetrening med enkle oppgaver og noen utfordringer til slutt.
Et regneark som sjekker at du regner rett ligger her. Trykk på den oransje «download-knappen» for å laste ned fila.

Tydeliggjøre

mai 23, 2013

Tydeliggjøre er er et ekkelt ord for dyslektiker. Tre konsonanter og to av dem er like. Vi som har vokst opp med sider med fulle av aggressive røde streker, føler piskeslaget komme. Dette går bare ikke an, en g må bort. Nei, vent litt. Dette er vel et av unntakene fra reglene. Tydeliggjøre er ikke ett ord, det er to. Vi kan altså skrive tydelig-gjøre. Tydelig-gjøre er den dysleksi-vennlige måten å skrive sammen-satte ord på. Men det gjør teksten tyngre å lese for ikke-dyslektikere, så derfor bruken en sjelden binde-strek i lange ord. Men hva betyr tydeliggjøre? Det motsatte er sjule. Og det kan være greit å huske når vi snart skal se på hvem som ofte bruker ordet.

Å fjerne urenheter eller fastestoffer i øl kalles å tydeliggjøre øl, slik at det blir klart. Å tydeliggjøre en tekst, betyr å gjøre den klar og tydelig. Det er klarspråkarbeid.

Videre foreslås det presisering og tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til tilrettelegging av arbeidet på arbeidsplassen for den enkelte arbeidstaker, herunder forslag om plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner for arbeidstakere som er fraværende fra arbeidet pga. sykdom.

Fra odelstingsproposisjon nr. 29.

Min forståelse er av setningen er følgende.

Det skal lages en oppfølgingsplan for arbeidstakere som er sykmeldte. Arbeidet skal legges til rette for den enkelte arbeidstaker. Det er arbeidsgivers plikt.

Var det ikke det som stod der?

Jeg har i denne bloggen sukket over språket i norske læreplaner. Nå ser det ut som det tunge språket smitter. NDLA har begynt å gi ut læremidler for Ikt-servicefag. Jeg så fram til det helt til jeg leste denne setningen.

Ved å sørge for at man har oversiktlig og god dokumentasjon over IKT-utstyr, rutiner og eventuelle feil og problemer som oppstår, kan virksomheten hente ut en betydelig gevinst fordi det er lett å finne fram løsningen på tidligere problemer, og det er enkelt å orientere seg om konfigurasjoner eller annet som er av betydning for feilsøking, vedlikehold eller oppgradering av utstyr og programvare.

Sier disse to linjene det samme som avsnittet ovenfor?

Virksomheten kan hente ut stor gevinst ved god dokumentasjon. Oversikt over ikt-utstyr og hvordan det er konfigurert gjør det lett å løse problem.

Lesbarheten er nå lik avistekst.

Finn Erik Vinje har laget ti regler for godt språk. Jeg plukker ut noen.

  1. Det er ingen skam å sette punktum
  2. Si en ting om gangen. Avslutt setningen før du begynner en ny
  3. Skriv enkelt
  4. Ikke sløs med ord og bokstaver – bruk korte uttrykk
  5. Sett hovedverb langt til venstre i setningen
  6. Vær høflig mot leseren – velg ord som blir forstått, og forklar eventuelt vanskelige ord

Jeg liker punkt fire og selvfølgelig punkt en.

Difi og Lix

desember 3, 2012

Difi har fjernet Lix-beregneren med følgende begrunnelse: « … vi valgt å fjerne [liksberegneren] fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet.»

Jeg ønsker veldig sterkt at stadig flere tar i bruk lix som et verktøy i skrivearbeidet. Hvordan jeg skal klare det mot et så sentralt direktorat som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) er jeg usikker på. Like usikker som på hvordan noen kan mene at Lix-beregeneren kan være et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Det er bare tre mulige sentrale verktøy i skrivearbeidet: penn/blyant og papir, skrivemaskin og tekstbehandler/editor. Perifere verktøy er stave- og grammatikk-kontroll, ordbøker og en lesbarhetsberegner.

Hvem er du som leser dette? Jeg vet ikke, og antagelig er det ikke mange, men når du har lest helt til tredje avsnitt i blogginnlegget mitt, så er du ganske så smart. Jeg vil aldri skrive slik at jeg gir inntrykk av at du er dum.

Difi mener underforstått at leseren er dum når når de skriver: «Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten.» Det er lov å mene det, men jeg kan mene det motsatte, men jeg forstår da forskjellen på kvalitet og kvantitet. Det gjør jeg virkelig. Er det bedre med seks flasker vin enn én? Ja, hvis en skal be til selskap, men sitter jeg alene vil smaken være viktigere enn kvantiteten. Det er da elementært.

«Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer», skriver Difi videre. Nei, målet er ikke å skrive så kort setninger som mulig. Hvem er det i dag som husker telegrammer hvor hvert ord tegn hadde prislapp? Kan det være en idé å velg bort bindeord? Jeg mener ja. Se innlegget nedenfor. Konkret er ikke ordet som faller meg inn, når jeg leser om digitale verktøy.

Kan det hende at det bærer galt av sted for Difi fordi Difi tror Lix er en karakter: «Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.» Nei, programmet gir ingen karakter. Det er ikke sant. Programalgoritmen beregner gjennomsnittlig setningslengde og summer tallet med prosent lange ord. Se Lix, hva er det?

Lix er et tall en indeks. Når jeg gikk på skolen, fikk jeg lave karakterer. Nå får jeg lav Lix, og det synes jeg er bra! Lix-indeksen forteller noe om lesbarhet. Når teksten er lett lesbar, så er neste trinn å finne meningen i teksten. De som er spesielt interessert i språk kan vurdere kvaliteten, men det er lesbarheten som det sentrale.

En fjerdedel av befolkningen har store lesevansker. De fortjener å få lesbare tekster.

Om liksberegning

Liks står for lesbarhetsindeks. En liksberegner er et enkelt program som gir en indikasjon på hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.

Det har tidligere ligget en liksberegner her på nettstedet. Den har vi valgt å fjerne fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Noen bruker den til og med som eneste språkforbedringsverktøy. Det kan tyde på at liksberegning blir oppfattet som en snarvei til gode tekster.

Liksberegneren har imidlertid sine klare begrensninger. Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten. Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer.

Liksberegneren måler altså bare kvantitet, ikke kvalitet. En skribent som bruker den som diagnoseverktøy, kan bli forledet til å tro den gjør gråstein til gull, men egentlig gjør den ikke engang småstein til kull.

Lix, hva er det?

november 28, 2012

Lix er en indeks som gjør det enkelt å beregne lesbarheten til en tekst. Formelen er laget av en svenske og er ganske enkel. Derfor er det ingen grunn til å fornorske Lix til Liks.

Formelen for å beregne lesbarhetsindeksen Lix er slik: Lix = a / b + 100 * c / a

Bokstaven a står for antall ord. Antall lange ord c ganges med 100 og deles med antall ord a. Bokstaven b står for antall setninger. Uttrykket a / b er altså antall ord per setning i snitt.

«Mange korte ord vil gi en verdi c lik null.»

Den ene setningen (b = 1) ovenfor er på ti ord (a = 10) og har ingen lange ord. Lixverdien eller lesbarhetsindeksen blir derfor 10.

Denne teksten er fra Store norske leksikon og har en lesbarhetsindeks på 33.

Lesbarhetsindeks, mål for kompleksitet i tekster. Lesbarhetsindeksen er summen av gjennomsnittlig antall ord per periode i en tekst og prosentdelen av ord med mer enn 6 bokstaver i teksten. I norsk regnes 40 som en normal lesbarhetsindeks, mens en lesbarhetsindeks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i 1. klasse i barneskolen har en lesbarhetsindeks på ca. 20.

Avsnittet nedenfor er litt endret.

Lesbarhetsindeks, mål for kompleksitet i tekster. Lesbarhetsindeksen er summen av gjennomsnittlig antall ord per periode i en tekst og prosentdelen av ord med mer enn 6 bokstaver i teksten. I norsk regnes 40 som en normal lesbarhetsindeks, mens en lesbarhetsindeks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i første klasse i barneskolen har en lesbarhetsindeks på cirka tyve.

Var det verre å lese? Lix er nå lik 38. Grunnen til det er to færre punktum.

Lix er en indeks, en indikator, som beregnes ut fra ord- og ledningslengde. På den måten er det fort å finne ut om teksten er lett eller tung.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal fornye og utvikle offentlig sektor likevel advarer de mot bruk av liks.

Det er godt vi har direktorater som gjemmer bort verktøyet så vi ikke skader oss. Vi kan jo forledes til så mangt. Vi kan jo tro at vi har skrevet en tekst som glitrer som gull.

Jeg vil heller la saga ligge fremme. Så derfor når vi trenger et verktøy som viser om vi har skrevet for langt eller brukt for mange ord og kanskje også mange lange ord, ord med flere bokstaver enn seks, uten å sette et eneste punktum og derfor bør tenke på at det kan være en ide å gjøre nettopp det, sette et punktum, så skal jeg gjøre det, men før det vil fortelle at lenken til lix-beregneren står helt nederst, og du blir vel heller ikke overrasket over at jeg nå setter punktum.

LIX

Veldig mange kan lese og uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Mange kan til og med regne. Regne, lese, skrive og snakke er forståelige ord. Og når noen forteller deg at dette er ferdigheter du må ha for å klare deg på skolen og i arbeidslivet, så forstår du også det sånn uten videre.

Dette er grunnlegende ferdigheter. De er definert i Kunnskapsløftet. Var det nødvendig da? spør du kanskje. Å jo disse ordene må defineres for de betyr ikke det samme i alle fag. Å lese er noe annet i matematikk enn i norsk og å regne er noe annet i norsk enn i matematikk.

Å uttrykke seg klart og tydelig er ingen grunnleggende ferdighet. Det er heller ikke noe kompetansemål.

Jeg glemte en ferdighet: å kunne bruke digitale verktøy. Det trodde jeg betydde å kunne bruke, pc, mac, nettbrett og mobil. Men det var før jeg leste læreplanen for Ikt-servicefag

Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av arbeidsprosesser og læring.

Lesbarhetsindeks 81

Men det er lettere å forstå hvordan de bruker digitale verktøy i samfunnsfag

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.

Lesbarhetsindeks 65

Men det vanskelige i samfunnsfag er …

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.

Lesbarhetsindeks 69

I norsk derimot er lesbarhet helt som den pleier for offisielle tekster, altså vanskelig

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Lesbarhetsindeks 50

Når nå kritikken mot  Kunnskapsløftet kommer og noe snakker om pappegøyespråk, så  vet jeg hvorfor. Svarer kan skrives med et ord: lesbarhet!

Parlez-vous français?

juli 25, 2012

«Parlez-vous français» heter boka. Den må dere kjøpe til neste gang. «Parlez-vous français», sa han med den største letthet. Det var som en vind av noe ukjent og uforståelig kom inn i klasserommet. Lektoren kom fra Bergen og skarret på r-ene. «Det får vi aldri til,» sa vi. «I Paris ruller de på r-ene,» sa han. Vi ble litt beroliget.

Nybegynner boka «Parlez-vous français» har jeg ikke lenger, men her en dag fant jeg «Franske lesestykker». Jeg åpnet boka og skjønte ingen ting. Nå hadde ikke vi noe som het kompetansemål. Vi hadde bare ei bok. På samme vis som vi lærte engelsk og senere tysk. Læreren leste, gikk gjennom teksten og forklarte hva ordene betydde. Så fikk vi lekse. Neste dag leste elevene teksten og forklarte hva ordene betydde. Sånn lærte vi engelsk, tysk og fransk. Dette var jo en lidelse både for elever og lærere. Kanskje derfor gjorde den den kvinnelig lektoren vi hadde det neste året, et grep. Hun tok i bruk ny teknologi. Hun fikk skolen til kjøpe inn hefter fra skolekringkastinga. Vi fikk låne hvert vårt rosa franske skolekringkastingshefte. (Heften lå fortsatt på materialrommet mange og tyve år senere.) Fru lektor stilte med kassettspiller og vi fikk høre, i en forrykende fart, om att og om att, konversasjonen til franske ungdommer som skulle dra til stranda for å bade. Nå var det slutt på stotrende oversettinger. «Traduire, s’il vous plaît», sa lektoren. Den lett dyslektiske og uforberedte eleven fant setningen: «Les enfants sont dans le jardin» i boka og startet gjettingen: «Elefanten … er i … (pause) …  er i gardinen?»
Noe måneder senere var jeg i Paris. Jeg hadde et ordforråd på noe en hundre franske ord – nei, noen ti-talls franske ord. Det viktigste var likevel, det skolekringkastinga hadde gitt meg. En evne til å lytte til fransk slik franskmenn snakker. De snakker ikke som en elev som leser franske lesestykker. De snakker forter enn selv en fransklærer og da er greit å lytte intens for å høre om det kommer et kjent ord som kan gi mening.
Jeg ramla over ei gruppe her en dag. Det er jo slikt som lett skjer på nettet. Gruppa heter «Chanson et poesi» og er tenkt som en delingsarena for fransklærere og andre interesserte. Etterhvert legger medlemmene ut lenker til  videoer de liker og  gjerne teksten til sangen også. Etterhvert blir det en samling av tekster til glede og nytte. Jeg kom ut av Gainsbourg-sporet og fikk del i mye tøff musikk. Vi som gikk på reallinja skulle ikke lære å skrive franske, skrekk og gru. Nå har jeg prøvd Google oversetteren og vet hvor komiske resultater det kan gi. Men jeg er jo interessert i teknologi og uten teknologien hadde ikke dette blogginnlegget blitt til. Så jeg prøvde å skrive fransk. Mener du at jeg skulle slått opp i den blåe norsk-franske ordboka for hvert ord og ikke bruke dataoversetting? Det er ikke lenge siden en elev ble tatt for juks fordi han hadde brukt et norsk til nynorsk-program. Jeg fikk noen «Liker» på mine korte Facebook-innlegg på fransk, så så veldig dumt kunne det ikke ha vært selv for dem som kan fransk. For meg så jeg at dette kunne være en god måte å lære på uten å gå på skole. Noen ser hvordan teknologi kommer til å forandre norsk skole,  men de fleste mener nok det er greit nok som skolen er nå, bare vi får de fordømte pc-ene ut av klasserommet.

Lesbarheten

juli 12, 2011

Lesbarhetsindeks er et tall som gir uttrykk for hvor lett eller vanskelig lesbar en tekst er. Dess høyere lesbarheseindeksen er, dess vanskeligere er teksten å lese. De fleste tekster har en lesbarhetsindeks på mellom 30 og 60.

Mindre enn 30 = veldig lettlest, barnebøker

30 – 40  = lettlest, skjønnlitteratur, ukeblader

40 – 50 = middels vanskelig, vanlig avistekst

50 – 60 = vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige

over 60 = svært vanskelig, byråkratspråk