Difi og Lix

desember 3, 2012

Difi har fjernet Lix-beregneren med følgende begrunnelse: « … vi valgt å fjerne [liksberegneren] fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet.»

Jeg ønsker veldig sterkt at stadig flere tar i bruk lix som et verktøy i skrivearbeidet. Hvordan jeg skal klare det mot et så sentralt direktorat som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) er jeg usikker på. Like usikker som på hvordan noen kan mene at Lix-beregeneren kan være et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Det er bare tre mulige sentrale verktøy i skrivearbeidet: penn/blyant og papir, skrivemaskin og tekstbehandler/editor. Perifere verktøy er stave- og grammatikk-kontroll, ordbøker og en lesbarhetsberegner.

Hvem er du som leser dette? Jeg vet ikke, og antagelig er det ikke mange, men når du har lest helt til tredje avsnitt i blogginnlegget mitt, så er du ganske så smart. Jeg vil aldri skrive slik at jeg gir inntrykk av at du er dum.

Difi mener underforstått at leseren er dum når når de skriver: «Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten.» Det er lov å mene det, men jeg kan mene det motsatte, men jeg forstår da forskjellen på kvalitet og kvantitet. Det gjør jeg virkelig. Er det bedre med seks flasker vin enn én? Ja, hvis en skal be til selskap, men sitter jeg alene vil smaken være viktigere enn kvantiteten. Det er da elementært.

«Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer», skriver Difi videre. Nei, målet er ikke å skrive så kort setninger som mulig. Hvem er det i dag som husker telegrammer hvor hvert ord tegn hadde prislapp? Kan det være en idé å velg bort bindeord? Jeg mener ja. Se innlegget nedenfor. Konkret er ikke ordet som faller meg inn, når jeg leser om digitale verktøy.

Kan det hende at det bærer galt av sted for Difi fordi Difi tror Lix er en karakter: «Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.» Nei, programmet gir ingen karakter. Det er ikke sant. Programalgoritmen beregner gjennomsnittlig setningslengde og summer tallet med prosent lange ord. Se Lix, hva er det?

Lix er et tall en indeks. Når jeg gikk på skolen, fikk jeg lave karakterer. Nå får jeg lav Lix, og det synes jeg er bra! Lix-indeksen forteller noe om lesbarhet. Når teksten er lett lesbar, så er neste trinn å finne meningen i teksten. De som er spesielt interessert i språk kan vurdere kvaliteten, men det er lesbarheten som det sentrale.

En fjerdedel av befolkningen har store lesevansker. De fortjener å få lesbare tekster.

Om liksberegning

Liks står for lesbarhetsindeks. En liksberegner er et enkelt program som gir en indikasjon på hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Programmet identifiserer lange ord og setninger og gir en karakter (høy eller lav liks) på teksten ut fra disse funnene.

Det har tidligere ligget en liksberegner her på nettstedet. Den har vi valgt å fjerne fordi vi registrerer at stadig flere tar i bruk liksberegneren som et sentralt verktøy i skrivearbeidet. Noen bruker den til og med som eneste språkforbedringsverktøy. Det kan tyde på at liksberegning blir oppfattet som en snarvei til gode tekster.

Liksberegneren har imidlertid sine klare begrensninger. Ordenes og setningenes lengde alene gir ikke grunnlag for å vurdere kvaliteten på teksten. Det er ikke noe mål i seg selv å skrive så korte setninger som mulig (telegramstil) og velge bort bindeord og konkretiseringer.

Liksberegneren måler altså bare kvantitet, ikke kvalitet. En skribent som bruker den som diagnoseverktøy, kan bli forledet til å tro den gjør gråstein til gull, men egentlig gjør den ikke engang småstein til kull.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: