Og eller eller

desember 2, 2012

Språklig havesyke

Det er en mental film jeg kjører i hodet, når jeg leser deler av norske læreplaner. Den handler om en alkoholisert uteligger. En kveld søker han ly for natten ved en ventilasjonsrist. Det kommer så god og varm luft fra risten. Ved en tilfeldighet merker han at risten er løs. Han tar vekk risten og merker det er varmere lenger inn i ventilasjonskanalen. Det blir mørkere og mørkere, men varmere og varmer, så han fortsetter. Helt til han sklir utav ventilasjonskanalen og faller på gulvet. Det tar litt tid før han venner seg til det svake lyset i rommet, men blir veldig forundret når han ser han har havnet på Vinmonopolet. Han tenker ikke. Han handler refleksivt. Han fyller de store lommene i den slitte frakken med flasker. Han vet tiden her er knapp. Så han styrer mot døra. På vei mot døra ser han ennå flere flasker. Han tar så mange han klarer å favne. Det blir hans bane. Brennevinflaskene faller i gulvet, alarmen går.

Her ender historien om den tørste uteliggeren. Oppdaget, tatt på fersken omgitt av brennevindunst og glasskår. Er det en lignende tørst etter stadig mer som driver folk til å skrive tekster med LIX = 81?

Se på denne setningen.

Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av arbeidsprosesser og læring.

Digitale verktøy

Hva er digitale verktøy? Det er det flere som har lurt på. Og en person spurte biblioteksvar om en definisjon. 

Biblioteksvar var en tjeneste hvor en kom i kontakt med intelligente søkemotorer. Det vil si  bibliotekarer fra hele landet med land erfaring fra referansearbeid og nettsøk utover Google. Det hjalp ikke. Definisjonen ble ikke funnet.

Elevene skal kunne bruke noe en ikke vet hva er for noe. Det kan være et digitalt skyvelære eller et fotoapparat, men det er vel en pc eller en mac eller en mp3spiller eller en vaskemaskin eller en mikrobølgeovn.  Mulighetene er mange i vår digitale tidsalder. Det kommer stadig nye digitale innretninger, så  en kan ikke utelukke mobiltelefoner, nettbrett eller telefonsentraler. En må bare ta et valg.

Hadde en saget av siste del av setningen, hadde lesbarhetsindeksen blitt ti poeng lavere, men fortsatt hadde teksten blitt klassifisert som svært vanskelig byråkrati språk.

Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon.

Det er her jeg ser for meg fylliken. Han har puttet to flasker i innerlomma (innhente og strukturere) og i den andre lomma puter han to til (framstille og formidle informasjon) og i innerlomma har han den femte (behandle data)

Det går ikke bra når han favner om flere flasker: (beslutninger) og (effektiv utførelse) og (understøtting av arbeidsprosesser) og (læring). Alarmen gikk for fylliken, men det går ingen alarm for byråkratiet. Lix = 81!

Kan hende skulle det stått eller i stedet for og, men det får vi ikke vite. Norske læreplaner har ikke kommentarfelt.

Dette blogginnlegget er lettlest i følge Lix-beregneren. Er du enig?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: