Grunnleggende språkferdigheter

november 8, 2012

Veldig mange kan lese og uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Mange kan til og med regne. Regne, lese, skrive og snakke er forståelige ord. Og når noen forteller deg at dette er ferdigheter du må ha for å klare deg på skolen og i arbeidslivet, så forstår du også det sånn uten videre.

Dette er grunnlegende ferdigheter. De er definert i Kunnskapsløftet. Var det nødvendig da? spør du kanskje. Å jo disse ordene må defineres for de betyr ikke det samme i alle fag. Å lese er noe annet i matematikk enn i norsk og å regne er noe annet i norsk enn i matematikk.

Å uttrykke seg klart og tydelig er ingen grunnleggende ferdighet. Det er heller ikke noe kompetansemål.

Jeg glemte en ferdighet: å kunne bruke digitale verktøy. Det trodde jeg betydde å kunne bruke, pc, mac, nettbrett og mobil. Men det var før jeg leste læreplanen for Ikt-servicefag

Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av arbeidsprosesser og læring.

Lesbarhetsindeks 81

Men det er lettere å forstå hvordan de bruker digitale verktøy i samfunnsfag

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.

Lesbarhetsindeks 65

Men det vanskelige i samfunnsfag er …

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar.

Lesbarhetsindeks 69

I norsk derimot er lesbarhet helt som den pleier for offisielle tekster, altså vanskelig

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Lesbarhetsindeks 50

Når nå kritikken mot  Kunnskapsløftet kommer og noe snakker om pappegøyespråk, så  vet jeg hvorfor. Svarer kan skrives med et ord: lesbarhet!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: