Parlez-vous français?

juli 25, 2012

«Parlez-vous français» heter boka. Den må dere kjøpe til neste gang. «Parlez-vous français», sa han med den største letthet. Det var som en vind av noe ukjent og uforståelig kom inn i klasserommet. Lektoren kom fra Bergen og skarret på r-ene. «Det får vi aldri til,» sa vi. «I Paris ruller de på r-ene,» sa han. Vi ble litt beroliget.

Nybegynner boka «Parlez-vous français» har jeg ikke lenger, men her en dag fant jeg «Franske lesestykker». Jeg åpnet boka og skjønte ingen ting. Nå hadde ikke vi noe som het kompetansemål. Vi hadde bare ei bok. På samme vis som vi lærte engelsk og senere tysk. Læreren leste, gikk gjennom teksten og forklarte hva ordene betydde. Så fikk vi lekse. Neste dag leste elevene teksten og forklarte hva ordene betydde. Sånn lærte vi engelsk, tysk og fransk. Dette var jo en lidelse både for elever og lærere. Kanskje derfor gjorde den den kvinnelig lektoren vi hadde det neste året, et grep. Hun tok i bruk ny teknologi. Hun fikk skolen til kjøpe inn hefter fra skolekringkastinga. Vi fikk låne hvert vårt rosa franske skolekringkastingshefte. (Heften lå fortsatt på materialrommet mange og tyve år senere.) Fru lektor stilte med kassettspiller og vi fikk høre, i en forrykende fart, om att og om att, konversasjonen til franske ungdommer som skulle dra til stranda for å bade. Nå var det slutt på stotrende oversettinger. «Traduire, s’il vous plaît», sa lektoren. Den lett dyslektiske og uforberedte eleven fant setningen: «Les enfants sont dans le jardin» i boka og startet gjettingen: «Elefanten … er i … (pause) …  er i gardinen?»
Noe måneder senere var jeg i Paris. Jeg hadde et ordforråd på noe en hundre franske ord – nei, noen ti-talls franske ord. Det viktigste var likevel, det skolekringkastinga hadde gitt meg. En evne til å lytte til fransk slik franskmenn snakker. De snakker ikke som en elev som leser franske lesestykker. De snakker forter enn selv en fransklærer og da er greit å lytte intens for å høre om det kommer et kjent ord som kan gi mening.
Jeg ramla over ei gruppe her en dag. Det er jo slikt som lett skjer på nettet. Gruppa heter «Chanson et poesi» og er tenkt som en delingsarena for fransklærere og andre interesserte. Etterhvert legger medlemmene ut lenker til  videoer de liker og  gjerne teksten til sangen også. Etterhvert blir det en samling av tekster til glede og nytte. Jeg kom ut av Gainsbourg-sporet og fikk del i mye tøff musikk. Vi som gikk på reallinja skulle ikke lære å skrive franske, skrekk og gru. Nå har jeg prøvd Google oversetteren og vet hvor komiske resultater det kan gi. Men jeg er jo interessert i teknologi og uten teknologien hadde ikke dette blogginnlegget blitt til. Så jeg prøvde å skrive fransk. Mener du at jeg skulle slått opp i den blåe norsk-franske ordboka for hvert ord og ikke bruke dataoversetting? Det er ikke lenge siden en elev ble tatt for juks fordi han hadde brukt et norsk til nynorsk-program. Jeg fikk noen «Liker» på mine korte Facebook-innlegg på fransk, så så veldig dumt kunne det ikke ha vært selv for dem som kan fransk. For meg så jeg at dette kunne være en god måte å lære på uten å gå på skole. Noen ser hvordan teknologi kommer til å forandre norsk skole,  men de fleste mener nok det er greit nok som skolen er nå, bare vi får de fordømte pc-ene ut av klasserommet.
Advertisements

Én kommentar to “Parlez-vous français?”

  1. Kjell Arild said

    Her er tekstene jeg, med god hejp av ny teknologi, har skrevet på Facebook.

    Det kan hende det blir en avsluttet historie en gang. I tilfellet blir det et nytt blogginnlegg.

    Maintenant, j’ai été en vacances en Danmarkl. J’ai entendu la musique sur la gare centrale de Copenhague. Sjæland symfoniorkester a joué le Boléro de Ravel. 🙂

    J’ai froid. Eté en Norvège ne fait pas chaud. Le soleil est rarement vu. Ma moto est mon PC. Au Danemark, j’ai entendu un orchestre symphonique. J’ai roulé très vite à travers l’Allemagne. Je suis venu enfin à Paris. Montmartre est le lieu pour moi.

    J’ai roulé ma moto dans les rues. Et vous savez qui j’ai rencontré là-bas? Zaz!

    J’ai décidé. Je ne vais pas revenir à mon travail. Mon patron est une chèvre. Il bêler toute la journée. Il n’est jamais satisfait de mon travail. Non, je suis ici à Paris. Peut-être que j’entends chanter le rossignol.

    Que puis-je dire? Oui, j’ai acheté un chapeau. Je ne pense pas qu’il fasse trop froid pour être à Paris. Il est beaucoup mieux ici que dans la Norvège – et la chèvre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: