Resultatet av spørreundersøkelse om læreplanforståelse

november 2, 2011

Læreplanverket er forskrift til Opplæringsloven og derved en svært viktig tekst for elever og lærere. Det er opp mot læreplanen elevenes kompetanse skal vurderes. Et par gang i året titter jeg derfor på den. At jeg av og til blir dårlig av å lese den, burde jeg kanskje ikke skrive, men det er et faktum. Når jeg leser lange setninger om og om igjen og prøver å finne mening uten å finne den, så skjer det noe i magen og etter hvert gir jeg opp og prøver å finne på noe bedre å bruke tiden på. Jeg har tidligere drøftet deler av læreplanen i norskgruppa på lærerforumet Del & Bruk.  Nå fant jeg på å lage en bitteliten spørreundersøkelse som en avledningsmanøver. Det viste seg å bli svært interessant.

Undersøkelsen ble fort laget i Google skjema.  Det var ingen mulighet til formatering så teksten framsto som en tekstblokk som vist under.

Formål: IKT-servicefag skal bidra til å utvikle kompetanse innen drift og vedlikehold av IKT-systemer, og brukerstøtte i privat og offentlig virksomhet. Nyskapende og avansert bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT – kan bidra til konkurransedyktig og rasjonell ressursutnyttelse i privat og offentlig virksomhet. Mange kritiske funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at IKT-systemene fungerer som de skal og brukes effektivt av kvalifisert personell. Opplæringen skal bidra til å sikre effektiv og stabil drift, medvirke til å utvikle kompetanse som kan fremme verdiskapning og skape mulighet for å utvikle virksomheten ved å støtte driften med IKT-systemer. Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om innkjøp, drift og vedlikehold av IKT-systemer. Behandling av informasjon på etisk forsvarlig måte skal stå sentralt i opplæringen. Den skal fremme den enkeltes kompetanse i kommunikasjon med forskjellige målgrupper gjennom ulike medier. Bevisst bruk av norsk og engelsk fagspråk er en viktig del av slik kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å øke kompetansen til å yte service gjennom bruker- og driftsstøtte. Opplæringen skal bidra til å synliggjøre muligheter og utfordringer ved å bruke IKT og å vise hvordan IKT kan benyttes i utviklings- og omstillingsprosesser. Opplæringen skal legge vekt på samarbeid, selvstendig arbeid og praktisk bruk av kunnskap.

Originalteksten ser slik ut

Formål

IKT-servicefag skal bidra til å utvikle kompetanse innen drift og vedlikehold av IKT-systemer, og brukerstøtte i privat og offentlig virksomhet. Nyskapende og avansert bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT – kan bidra til konkurransedyktig og rasjonell ressursutnyttelse i privat og offentlig virksomhet. Mange kritiske funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at IKT-systemene fungerer som de skal og brukes effektivt av kvalifisert personell. Opplæringen skal bidra til å sikre effektiv og stabil drift, medvirke til å utvikle kompetanse som kan fremme verdiskapning og skape mulighet for å utvikle virksomheten ved å støtte driften med IKT-systemer.

Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om innkjøp, drift og vedlikehold av IKT-systemer. Behandling av informasjon på etisk forsvarlig måte skal stå sentralt i opplæringen. Den skal fremme den enkeltes kompetanse i kommunikasjon med forskjellige målgrupper gjennom ulike medier. Bevisst bruk av norsk og engelsk fagspråk er en viktig del av slik kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å øke kompetansen til å yte service gjennom bruker- og driftsstøtte. Opplæringen skal bidra til å synliggjøre muligheter og utfordringer ved å bruke IKT og å vise hvordan IKT kan benyttes i utviklings- og omstillingsprosesser.

Opplæringen skal legge vekt på samarbeid, selvstendig arbeid og praktisk bruk av kunnskap.

Det hjelper å dele opp teksten i et par avsnitt. Lesbarhetsindeksen blir likevel 56vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige, bare noen poeng fra svært vanskelig, byråkratspråk. Men hvorfor må tekster være vanskelig å lese? Gjør en noen noe feil hvis en blir forstått? Framstår du som enkel og folkelig og uinteressant hvis en skriver korte setninger uten fremmedord?

Utdanningsdirektoratet kjemper som andre direktorat og departement, om Klarspråkprisen.  Utdanningsdirektoratet skriver at det har oppnådd resultat med klarspråk. De har blitt mer effektive. For når direktoratet nå sender ute et brev om for eksempel eksamen, så trenger de ikke lenger å sende ut et nytt brev som forklarer hva som sto i det første brevet.

Av de som svarte på undersøkelsen beskrev noen teksten som Lettlest andre som Jeg forsto absolutt ingen ting. Hvis bare en elev svarer Jeg forsto absolutt ingen ting, så mener jeg Udanningsdirektoatet bør finne på noen. Og hva de bør finne på er ganske enkelt. De skal legg ut læreplanene som en blogg. Hvert læreplanmål skal være et blogginnlegg og hvert blogginnlegg skal kunne kommenteres. I kommentarfeltet skal elever stille spørsmål og lærere kan legge inn lenker til ressurser de har funnet brukbare.

@Udir skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor om dere også tenker på noe lignende.

Det var en setning som kom blåsende ut av skjermen. «Hvor er eleven i teksten?» skrev Hovde.   Jeg er absolutt ingen filolog, når jeg nå interesser meg for klarspråk så skyldes det dårlige lese- og skriveferdigheter. Til minne om min nå nylige avdøde folkeskolefrøken, kan jeg si: vi hadde så pass mye grammatikk på folkeskolen at jeg forsatt vet forskjellen på subjekt og predikat.  Det er mulig det ikke heter predikat lenger, men det het det etter krigen, så derfor bruker jeg det ordet.

Nå kommer innledingen til læreplan for Ikt-servicefag for tredje gang. Subjektet i setningen er uthevet. Predikatet er i kursiv.

Formål

IKT-servicefag skal bidra til å utvikle kompetanse innen drift og vedlikehold av IKT-systemer, og brukerstøtte i privat og offentlig virksomhet. Nyskapende og avansert bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT – kan bidra til konkurransedyktig og rasjonell ressursutnyttelse i privat og offentlig virksomhet. Mange kritiske funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at IKT-systemene fungerer som de skal og brukes effektivt av kvalifisert personell. Opplæringen skal bidra til å sikre effektiv og stabil drift, medvirke til å utvikle kompetanse som kan fremme verdiskapning og skape mulighet for å utvikle virksomheten ved å støtte driften med IKT-systemer.

Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om innkjøp, drift og vedlikehold av IKT-systemer. Behandling av informasjon på etisk forsvarlig måte skal stå sentralt i opplæringen. Den skal fremme den enkeltes kompetanse i kommunikasjon med forskjellige målgrupper gjennom ulike medier. Bevisst bruk av norsk og engelsk fagspråk er en viktig del av slik kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å øke kompetansen til å yte service gjennom bruker- og driftsstøtte. Opplæringen skal bidra til å synliggjøre muligheter og utfordringer ved å bruke IKT og å vise hvordan IKT kan benyttes i utviklings- og omstillingsprosesser.

Opplæringen skal legge vekt på samarbeid, selvstendig arbeid og praktisk bruk av kunnskap.

Hva ser du? Vi som ser elevene hver dag, snakker med dem, kjefter på dem, skriver med dem, ser at i formålet for et fag, der er de ikke. Det måtte en utenfra for å se det, takk Kjell-Olav.

Stine sier

Jeg fikk mye ut av det, men måten teksten er oppstilt på gjør den vanskelig for personer å lese, og det blir ganske heavy å lese. Hadde jeg bare kommet over denne teksten og ikke faktisk vært interessert i å lese den, så hadde jeg ikke fått noe som helst ut av den. Det ble også brukt mange ord der som vanlige folk ikke helt forstår og derfor skulle den vert mye MYE! enklere formulert og eventuelt delt opp i avsnitt med litt avstand og eventuelt litt større tekst.

Stine og jeg kan glede oss over at Ida fikk dette ut av å lese teksten.

Når du tar IKT-servicefag, skal du lære å drifte og vedlikeholde datasystemer og hjelpe folk med systemene sine. Å kunne bruke IT på en bra måte gjør både det offentlige og private mer effektivt og lønnsomt, og det gjør at bedriften du jobber i ikke blir utkonkurrert. Vi er avhengige av gode IT-folk. Du lærer å ta vare på systemene og bruke dem til å forbedre det du driver med. Du lærer hvordan du kjøper datautstyr, og tar vare på det. Du lærer også å ta vare på personinformasjon og bedriftinformasjon på en bra måte. Du lærer å bruke IT-verktøyene til å kommunisere med, også. Du må kunne både det norske og det engelske fagspråket, og du må lære deg å snakke slik at de som ikke kan IT kan forstå deg. Du må kunne kjenne igjen fordeler og utfordringer med bruk av IT, og du skal lære gjennom å samarbeide, jobbe alene og bruke det du har lært praktisk.

LIX- beregner analyser Idas tekst slik: «Textens läsbarhetsindex är 35, vilket innebär att den klassificeras som lättläst, skönlitteratur, populärtidningar.» Hei, @Udir er det skammelig med en lesbarhetsindeks på 35? Hvis dere nå bare kopiere Idas tekst og limer den over den opprinnelige «Formål med ikt-servicefag» (jeg er nesten helt sikker på at Ida ikke har noe i mot det), hvilke feil gjør dere da? Vil det regnes som en straffbar handling?

Har du ikke brukt Google-skjema før, så kan du fylle ut spørreskjemaet som jeg nevnte innledningsvis og så ser du resultatet i resultatarket.

Reklamer

2 kommentar to “Resultatet av spørreundersøkelse om læreplanforståelse”

  1. Geir A said

    Det er flere perspektiv som teksten er ment å beskrive (og som skal være lik for læreplaner i alle fag). Det første avsnittet skal plassere faget i et samfunnsperspektiv, altså hva som er hensikten med faget i samfunnet. Det andre skal fortelle om formålet med selve opplæringen. «Elev» perspektivet var ikke i samsvar med føringene, dvs «hva skal opplæringen tilby meg som elev» og «hva skal jeg kunne brukes til etter endt opplæring». Dette kunne imidlertid vært en alternativ vinkling.

    Formuleringer som «du lærer» og «du skal lære» er det ikke mulig å benytte. Dette fordi læringsprosessen er to-veis, og det er ikke mulig for verken en skole eller bedrift å kunne garantere at en elev eller lærling faktisk lærer noe som helst, dersom eleven ikke selv vil eller bidrar til læring.

    Tar gjerne innspill/spørsmål om forståelse og tolkning av læremålene.

  2. Jeg er etterhvert blitt litt enig med deg når du skriver: «Dette fordi læringsprosessen er to-veis, og det er ikke mulig for verken en skole eller bedrift å kunne garantere at en elev eller lærling faktisk lærer noe som helst, dersom eleven ikke selv vil eller bidrar til læring.»

    Men jeg har fortsatt, de fleste dagene, et positivt elevsyn og det synes jeg læreplanen skal avspeile. Selv om du mener det ikke er mulig å skrive «du lærer» liker jeg den formuleringen bedre en «opplæringen skal bidra til».

    For en tid tilbake brukte jeg mye tid å prøve å forstå læreplanen. Noe som skulle være unødvendig. Her ligger mine forsøk.

    http://iktcurriculum.blogspot.com/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: