«Restauranten Der Universet Slutter»

september 12, 2011

Skrevet av Douglas Adams
Fantasy

Kapittel 1
Historien så langt: I begynnelsen ble Universet skapt. Dette gjorde mange svært sinte og ble i vide kretser betraktet som et dårlig trekk. Mange folkeslag tror at det ble skapt av en slags gud, men Jatravartidene på Viltvodle VI tror faktisk at hele Universet ble blåst ut av nesa på en skapning som heter Den store grønne Erkeaptilen. Jatravartidene, som lever i evig frykt for at Det store hvite lommetørkleets tid skal komme, er små, blå skapninger med mer enn femti armer hver, og helt unike i den forstand at de er de eneste vesener i historien som oppfant deodoranten før hjulet. Men teorien om Den store grønne Erkeraptilen er ikke særlig anerkjent utenfor Viltvodle VI, og siden Universet er der forvirende stedet det nå engang er, blir stadig nye forklaringer presentert. For eksempel finnes det en rase av hyperintelligente pandimensjonale vesener som på et tidspunkt bygget Dypsindige Tenker, en gigantisk superdatamaskin, som en gang for alle skulle regne ut svaret på livet, Universet og alt mulig. I syv og en halv millioner år arbeidet Dypsindige Tenker på spreng, og kunne omsider kunngjøre at svaret var førtito-noe som førte til at en enda større datamaskin ble bygd for å finne ut hva som egentlig var spørsmålet. Denne datamaskinen, som ble kalt Jorda, var så stor at den stadig ble forvekslet med en planet- særlig av de snåle, apelignende vesenene som flakket omkring på overflaten og ikke hadde den fjerneste anelse om at de bare var en del av et enormt dataprogram. Og det var jo merkelig, fordi uten denne forholdsvis enkle og ganske innlysende kunnskapen ville jo ikke noe av det som skjedde på jorda ha noen mening. Men dessverre, like før maskinen skulle til å skrive ut det endelige svaret, ble Jorda helt uventet ødelagt av vogonerne  som hevdet at de trengte en ny gjennomfartsåre  i  hyperrommet, og slik gikk alt håp om å finne ut av meningen med livet tapt for alltid. Slik kunne det i hvert fall se ut.

To av disse snåle, apelignende vesenene overlevde. Arthur Dent kom seg unna i siste øyeblikket fordi en venn av ham, Ford Prefect, med ett viste seg å komme fra en liten planet i nærheten av Betelgeuse og ikke fra Guildford som han alltid hadde hevdet, og dessuten visste han hvordan man haiket med flygende tallerkener. Tricia McMillan – Trillian – hadde stukket av fra planeten seks måneder tidligere sammen med Zaphod Beeblebrox, Galaksens president. To overlevde. De er alt som er igjen av det største eksperimentet som noensinne er utført – å finne Det Endelige Spørsmålet og Det Endelige Svaret på meningen med livet, Universet og alt mulig. Mindre en tre kvart millioner kilometer fra stedet der romskipet deres flyter dovent gjennom rommets dybde mørke, kommer et vogonsk skip langsomt mot dem.

Samrand

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: