Lesbarhet

mars 25, 2011

Den gode leser tilpasser lesehastigheten til teksten.   Noen tekster er lette å lese og andre tyngre. Slik må det vel være. En lesbarhetsberegner beregner  en indeks som kalles liks. Liksen er høyere jo vanskeligere teksten er. Setningene og ordenes lengde avgjør hvor høy indeksen blir.

Mindre enn 30 = veldig lettlest, barnebøker

30 – 40  = lettlest, skjønnlitteratur, ukeblader

40 – 50 = middels vanskelig, vanlig avistekst

50 – 60 = vanskelig, vanlig verdi for tekster fra det offentlige

over 60 = svært vanskelig, byråkratspråk

Kort sagt, ukeblad og skjønnlitteratur er lettlest, aviser er vanskeligere og tekster fra det offentlige er vanskelig. Må det være slik? Jeg har funnet en del tekster med stadig høyere lesbarhetsindeks. Den første er fra bloggen Tinga. Liks = 14 veldig lettlest, barnebok

«Vi hadde skidag i andre klasse. Været var strålende. Vi hadde blitt sendt hjem for å hente ski. Nå befant jeg ved toppen av bakken. Jeg kom for sent. Jeg hadde brukt for lang tid til å finne fram til bakken. Konkurransen hadde allerede startet da jeg kom. Det gjorde ikke noe.»

Det viser seg at både Aftenposen, VG og Dagbladet har tekster med lettlest ukebladnivå. Her et eksempel med liks = 33.

LILLESTRØM (Dagbladet): Under sin tale til SV-landsmøte ga Kristin Halvorsen uttrykk for skuffelse over at SV ikke fikk bedre oppslutning på meningsmålingene etter Maria Amelie-saken.

– Vi har mange hos oss som er engasjert i asyl- og flyktningpolitikk. Jeg er stolt av dette engasjementet, men jeg er litt fortvilet over at vi ikke greier å veksle dette i politisk oppslutning, sa Halvorsen til SV-landsmøte i Lillestrøm.

– Etter Maria Amelie. Det var ikke en dupp en gang på meningsmålingene. Det var ikke tegn til liv. Hva kommer det av? spurte Halvorsen salen.

Les mer

En middels vanskelige tekst på grensen til det vanskelige fant jeg hos Språkrådet.

«Det finnes knapt noe mer frustrerende enn å motta et brev eller et skjema som er så uklart formulert at man ikke forstår innholdet. Dessverre er det mange innbyggere som til stadighet opplever å få uforståelig informasjon fra det offentlige. Vi som jobber i offentlig sektor, står ikke fritt til å velge hvordan vi vil skrive. Det å skrive med tanke på mottakeren er en selvfølgelig del av god offentlig tjenesteyting og er med på å sikre demokratiet. Vi har altså et ansvar for å formidle budskapet vårt på en slik måte at innbyggerne forstår hvilke rettigheter, plikter og muligheter de har.

Det er all grunn til å glede seg over mangfoldet av språkforbedringstiltak i det offentlige Norge i dag. Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT, som sammen driver prosjektet Klart språk i staten, ønsker med denne boken å spre kunnskap og erfaringer fra klarspråksarbeid som vi har fulgt, støttet eller observert siden prosjektplanleggingen startet i 2008. Vi er imponert over pågangsmotet vi ser, og bredden i tiltakene, som spenner fra de store, gjennomgripende kampanjene til de små, konkrete forbedringene.»

Gratisboken Klar, men aldri ferdig har mange tips for å gjøre tekstene mer leselige.

En tekst med liks = 54 skulle vare en vanskelig, offentlig tekst, men er en kronikk fra Dagbladet.

Den lange debatten om Datalagringsdirektivet har i all hovedsak dreiet seg om politiets påståtte behov for direktivet kontra samfunnsborgerne personvern. Dette er et vesentlig spørsmål. Selv mener jeg at personvernet trues av Datalagringsdirektivet, og at politiets behov likevel ikke blir tilfredsstillet gjennom direktivet.

Les mer

For å finne en tekster som er langt inn det svært vanskelig byråkratspråk med en  liks = 70, måtte jeg til Utdanningsdirektoratet sine læreplaner.

1. Fortelle om språkområdene i Sápmi/Sábme/Saepmie (Begrepet ”Sápmi/Sábme/Saepmie” henviser til det tradisjonelle samiske bosettingsområdet. Begrepet kan også bety same, den samiske befolkningen eller det samiske språket. I læreplanen henviser begrepet først og fremst til Sameland, det vil si det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i fire nasjonalstater.)

2. Utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske dokumentasjon for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet, elsikkerhet, anleggssikkerhet og personsikkerhet

3. Planlegge, gjennomføre og dokumentere montasje og idriftsettelse av håndteringsautomater, relé- og kontaktorstyringer og programmerbare styre- og reguleringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til elektriske, hydrauliske, pneumatiske og prosesstekniske anlegg

4. Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

5. Presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

6. Utføre arbeidet fagmessig og nøyaktig i overensstemmelse med lover, forskrifter, standarder, veiledninger og produsenters tekniske dokumentasjon, for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet, anleggssikkerhet, elsikkerhet og personsikkerhet

7. Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering, fjernstyring og sekvensstyring, og bruke digitale verktøy til programmering, konfigurering og feilsøking

8. Utføre arbeidene på tele-, data- og sikkerhetssystemer og utstyr fagmessig og nøyaktig og anvende gjeldende regelverk og produsentenes tekniske dokumentasjoner for å ivareta krav til informasjonssikkerhet, elsikkerhet, anleggssikkerhet og sikkerhetsforskriften

9. Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til elektriske, hydrauliske og pneumatiske anlegg, og bruke digitalt verktøy til programmering, konfigurering og feilsøking

10. Presentere viktige temaer i sentrale samtidstekster og sammenlikne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteratur: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

Setningen som startet min interesse for lesbarhet er denne: «Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av arbeidsprosesser og læring

Den har en liks = 81. Mange har vært med å diskutere denne setningen i lærerforumet Del og Bruk

Marion Fedler kom med en interessante forklaring på hvorfor det er slikt.

«Av egen erfaring kan jeg tilføye at jeg etter hvert har fått noen sterke mistanker om hva uklare formuleringer i læreplaner kan skyldes. For eksempel

– at en ikke helt vet hva det er en vil si
– at en ikke helt vet hva begrepene en bruker, egentlig betyr
– at en ikke VIL si noe konkret som en kan «tas» på
– at en prøver å stappe altfor mye detaljinformasjon i én setning
– at en formulerer målet så generelt og abstrakt at meninga rett og slett fordunster
– at en vil gjøre alle til lags
– at en har omarbeida og finpussa formuleringer så lenge at en har kommet til det stadium der språket mister sin mening
– at en har glemt å la en utenforstående ta den siste kritiske gjennomlesinga»

Jeg tror hun har mange poeng og Utdanningsdirektoratet har en stor jobb å gjøre. Jobben tror jeg ikke de klarer på egenhånd. Forslaget mitt er at de legger til et kommentarfelt  etter hver læreplan slikt at de som skal bruke planene kan kommentere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: