Den dyslektiske gaven. For god til å være sann?

februar 16, 2011

Mange dyslektiker har fått høre at de ikke er alene om den lidelsen. Både konger og dronninger og flere andre berømtheter er dyslektikere. Svært mange dyslektikere sitter i fengsle også. Det er vel en dårlig vits å si: dyslektikerne ser ikke forskjellen på rett og galt – i det hele tatt. Hvordan er dyslektikere annerledes enn andre folk? Har de andre egenskaper enn vansker med ord?

Ronald Davis mener dysleksi er en gave. Dyslektikere har en annerledes hjerne, de tenker raskere og ser flere løsninger. Denne egenskapen er også det som gjør lesing og skriving vanskelig. Det er jo hyggelig lesing å få høre at vi «bokstavstokkere» ikke har en fonologisk dysfunksjon, men heller uvanlige egenskaper, men jeg er ikke helt sikker. Stilboka er full av røde streker, du har bedt lærerne om å få slippe å lese høyt i klassen og tillegg skal du være en liten Einstein eller Cher. På nettet er det lett å finne oversikter over dyslektiker som har oppnådd mye på tross av dysleksien eller nettopp på grunn av dysleksien?

Når jeg leste «Den dyslektiske gåvan» så jeg at boken var annerledes enn andre bøker om dysleksi. «Et positivt syn på dysleksi!» står det på framsiden. De første sju årene på skolen var ingen positiv opplevelse. Det var et strev. Rettskriving var det store problemet og det virket som mine feil var personlige anklager mot læreren. Jeg syntes rødstrekene lyste aggresjon. Metoden som skulle korrigere feilen var det jeg opplevde som straff: å skrive de feilskrevne ordene tre ganger. Så enkelt: tre ganger og så var bokstavene på riktig plass. Ha! Det ble da feil i rettingen også og jeg lurte fælt på om jeg skulle skrive et ord ni ganger, når jeg hadde skrevet det feil tre ganger i rettingen. Jeg fikk aldri noe svar på det.

De mente jeg var ordblind. Jeg forsto ikke hva det var. Det gikk en mann i byen med hvit stokk og mørke briller. Han var blind, men jeg så jo. Jeg så jo ordene også. Sånn for sikkerhets skyld fikk jeg briller. Hele klassen fikk hørselstest. Vi fikk hodetelefoner på, og vi skulle svare når vi hørte et pip. Mine svar uroete sykesøsteren så mye at jeg ble sendt til hørsellegen som hadde tatt turen til byen for å sjekke oss hørselskadde. Det viste seg at jeg ikke hadde noe hørselskade. Jeg hadde bare glemt å si i fra når jeg hørt alle de artige pipene.

Det er greit å ha god fantasi og det holdes fram som en god egenskap som det er for lite av. Det skaper problemer når eleven fantasere om å være flyger når en skal gjennomføre en hørseltest. Det skaper problemer når eleven er i sin egen verden når han sitter i klasserommet. Det blir også vanskelig å lese, når ord ikke er meningsbærende. Ord som leseren ikke kan lage mentale bilder av, virker som disktraktorer, mener Ronald Davis, og han har laget en liste over disse ordene som trigger desorienteringen som umuliggjør lesing. Hans korrigeringsmetode virker som den beste metoden for å gjøre det letter for en dyslektiker å lese og skrive.

Det hadde vært fint om noen hadde erfaringer med metoden. Den kan virke som den er lite kjent i Norge. Jeg tviler ikke på at Ronald Davis har oppnådd gode resultater med sin metode.

Norsk side om dysleksikorreksjon
http://www.dysleksi-dyskalkuli.no/

Innholdsrik dansk side
http://www.dysleksi-i-fokus.dk/

Engelsk side
http://www.dyslexia.com

Amerikansk side. Salg av opplæringsmateriell
http://davislearn.com

Barnebok av Helge Torvund
Fantasiblikket

Autismelenker. Takk Heida!

Poor recognition of “self” found in high functioning people with autism
http://www.huliq.com/49714/poor-recognition-039self039-found-high-functioning-people-autism

List of possible characteristics of a person with aspergers syndrome, high
functioning autism or pervasive developmental disorder-not otherwise
specified.
http://www.mkdowney.com/characteristics.html

National autistic society (UK)
http://www.autism.org.uk/

Autism keys (run by parents)
http://www.autismkey.com/

Autism news
http://www.medicalnewstoday.com/sections/autism/

Think differently about autism
http://www.autism.org.uk/TDAA

Jill Bolte Taylor: my stroke of insight
http://www.ted.com/talks/lang/eng/jill_bolte_taylor_s_powerful_stroke_of_insight.html

Autism – the way i see it by Temple Grandin
http://www.templegrandin.com/templegrandinart.html

Irish Society for autism
http://www.stanswartz.com/Characteristics%20of%20Autism/characteristics%20of%20autism.pdf

Autism Victoria
http://www.autismvictoria.org.au/diagnosis/characteristics_checklist.php

K12 academics aspergers
http://www.k12academics.com/disorders-disabilities/asperger-syndrome

Positive traits of aspergers syndrome
http://jennifercopley.suite101.com/positive-traits-of-aspergers-syndrome-a64523

Advertisements

34 kommentar to “Den dyslektiske gaven. For god til å være sann?”

  1. Hei!
    Jeg ble kjent med denne metoden gjennom boken til Davis og valgte å ta utdannelsen fordi jeg etter første kurset merket at dette var noe som virket. Jeg er ikke i tvil om at metoden virker, men klientene må fortsette hjemmearbeidet en stund. Gjennom kurset får de verktøy slik at de kan beherske å «slå av» forvirringen. Jeg har møtt Davis og mange andre veiledere, det finnes i mange land over hele verden, boken er oversatt til 22 språk. I Europa er det kanskje Nederland som har flest veiledere, Island har ca 20, i Sverige er det ennå ingen og i Finnland og Danmark bare en i hvert land. For flere klientfortellinger kan du gå inn på de internationale sidene http://www.dyslexia.com. Det er mange……
    Ragnhild

    • 23om20 said

      Takk for å få bekreftet det jeg tror, men ikke vet: denne metoden har virkning. Jeg ser det koster flere tusen kroner å få en dysleksikorreksjon. Det er jo ingen hemmelig, mystisk metode så det er fint å vite at det i alle fall finnes noen veiledere i Norge.

  2. Metoden er ikke mystisk, men det tar tid å få alle verktøy på plass, prisen er for en ukes arbeid +++, Jeg tror når du tenker etter at det faktisk ikke er så dyrt, …
    Ragnhild

  3. Hei!
    Jeg har vært den ungdommen som har gjennomgått et Davis dysleksiprogram. Jeg hadde problemer med å lese, skrive, være konsentrert og å høre og forstå hva som ble sagt i klassen. Jeg hadde også problenmer med å gjøre hjemmearbeidet. jeg var nok det man kaller sterkt dyslektisk. Når jeg var yngre hjalp min mamma meg med å lese. Jeg kunne gjøre det selv, men fikk ikke mye ut av det. På videregående fikk jeg hjelp av pappa´n min. Jeg brukte jukselapper og ved hjelp av venner klarte jeg meg gjennom skolen. Ikke at jeg var lat, jeg brukte timevis på å lese, mitt problem var at jeg ikke husket noe og at jeg leste sakte. Jeg brukte 20.000 kr fra engen lomme for et Davis program fordi jeg var motivert til å få endringer. Jeg kan si at det var en investering i framtiden fordi at etter programmet var jeg istand til å lese mye bedre og likte det mye bedre. Jeg klarte å lese en bok på engelsk på en dag, noe jeg ikke klarte før programmet. Jeg pleide å være dårlig i engelsk, men metoden hjalp meg til å huske det jeg hadde lært før. Alle mine karakterer ble bedre. Jeg klarte å følge med i undervisningen og huske hva læreren hadde sagt etter at timen var slutt. Det er den beste investering jeg noen gang har gjort! Og idag hjelper jeg andre som har samme vansker som jeg har hatt!! Vil også videreutdanne meg Davis-metoden for autister.

    • 23om20 said

      Dette var er interessant kommentar. Av og til dukker det opp ytringer på Dysleksi Norge om hvor dumt det er at støtten til kjøp av pc er forsvunnet. Jeg mener det er mer interessant å diskutere om noen kan få støtte til å gjennomføre en metode som virker.

      Kostnader med avbrutte studier, arbeid som ufaglært og uføretrygd må vel inn i regnskapet for å finne ut om metoden er en lønnsom investering.

  4. Heidi S said

    Jeg har kommet meg halveis igjennom boken til Davis på dansk…jeg måtte faktisk stoppe opp å lese etter noen kapitler, fordi jeg gjenkjente min sønn så mye, at jeg måtte fordøye dette litt.
    Hjelpmidler er vel og bra, men kostnader til et slikt kurs burde være obligatorisk, hvis eleven selv er motivert og ønsker å gjennomføre kurset. Det hjelper lite hva vi foreldre eller lærere syntes å vite hva som er best for eleven.
    Jeg ser frem mot å vite mere om metoden, og kansje kunne gjennomføre dette med min min sønn som er 12,5 år. Takk til dere som er veiledere i Norge, ser frem til å snakke med dere! Og hva er ikke bedre for en elev og ha en veilder som selv vet hvordan det er å ha dysleksi. Jippi!

  5. Takk for kommentar det varmer mit hjerte

  6. Hei Heidi!
    Vi er helt enig med deg, det burde være mulig å få dette dekket når eleven er MOTIVERT. Jeg arbeider deltid i skolen og ser at det ikke er så lett å få det til i skoletiden. Vi har nå arrangert det første DLS(Davis Learning Strategies) kurset som er for lærere i småskolen og representerer et tillegg til undervisningen slik at billedtenkere får tilgang til leseferdigheter. Vi håper flere tar veilederutdannelsen, den har nå kommet til Danmark. Vi håper å arrangere neste kurs i september (kursholderen kommer fra Nederland og det er mye å planlegge.) Vi er nå på autismekurs og denne metoden er bare sååååå bra. For veilederkurs se http://www.dysleksi-i-fokus.dk/ og andre aktuelle adresser: http://www.dyslexia.com og http://davislearn.com.
    Ragnhild

  7. 23om20 said

    Det er noe gjenkjennelig i boka til Davis. Det er det som gjør at jeg tror han noe å fare med. Metoden et så detaljert beskrevet at hvem som helst kan prøve den. Og han oppfordrer folk til å prøve. Det kan ikke skje noe galt.

    Hadde en veiler vært tilgjengelig, (dere som leser kommentarfeltet nøye, kjenner navnet på to) ville jeg nok ha prøvd dem. Jeg tror erfaring på som dyslektiker og hjelper er godt å ha.

    Leser dere blogginnlegget ovenfor, om boka Fantasiblikket, vil dere se stor forkjell på hvordan jeg og barnebokkritiker Marius Emanuelsen opplever den boka.

  8. Maria O. said

    Hei!
    Må bare fortelle min historie her.
    Har en sønn på 12 år som har dysleksi.
    Han slet med konsentrasjonen, lesing, rettskriving, motivasjonen og var generelt en ganske sint og frustrert. Jeg var lei av at det eneste rådet stort sett man fikk av PPT var at lesing gjør mester, jeg måtte bare motivere han til å lese masse for da kom det til å løse seg. For en hver forelder av dyslektiske barn vet man at det kan være lettere sagt enn gjort. Han hatet alt som hadde med lesing å gjøre! Leksesituasjoner var forbundet med kamp, han brukte like lang tid på å protestere og prøve å komme seg unna som det leksene tok. Stemningen rundt leksesituasjonene var ikke spesielt hyggelige, selv om man prøvde som mor å ta seg sammen… Jeg søkte på internett, leste om Davis metoden og kontaktet Heida (fra kommentaren ovenfor) Hun kom og hadde en ukes kurs med min sønn. For en forandring!!! Leksesituasjonen er noe helt annet, han har valgt bort lydbøker og vil heller lese selv! Han er mye gladere, mye mer selvtillit, og ser en fremtid for seg selv i forhold til at han kan bli hva han vil i fremtiden. Han er ikke sint som før, blir han frustrert roer han seg ned mye fortere. Han sier at etter den uken har alt blitt bedre, forholdet til kompiser (det vises også gjennom mye besøk av kompiser), forholdet til lærere, han sier også at han nå endelig forstår engelsk, noe som var umulig før. Han har økt lesehastigheten betraktelig. Han skiver fantastiske historier, om enn fortsatt med litt skrivefeil. Han har blitt mye mer snakkesalig, kosen og fokusert. Han sier også at han bruker metodene han har lært når han spiller spill og driver sport, og at han da får alt mye bedre til. Dette har vært en så stor forandring i vårt liv, og har innvirket i så mange aspekter. Opplevelsen av de hurtige positive endringene har gjort ett slikt sterkt inntrykk på meg at jeg selv nå har valgt å satse på å ta denne utdanningen for selv å bli Davis veileder, og er under utdanning nå. Selv om det er langt fra så gunstig økonomisk som den jobben jeg hadde. Men jeg anser at denne metoden må gjøres kjent. Vi kan ikke la så mange kreative, visuelle og intelligente barn gå til grunne fordi de ikke lærer etter den beste metoden tilpasset seg på skolen… Jeg er Heida for alltid meget takknemlig for det hun har gjort for min sønn, og for meg!

  9. 23om20 said

    Jeg er skeptisk av natur og har et innledende negativt syn på det meste. Når jeg leste om desorientering og hvordan det lett oppstår, kjente jeg meg igjen og fikk et positivt syn på Davis-metoden.

    Når jeg leser historien din Maria, så tror jeg på den, selv om den høres ut som en solskinnsdag uten skygger. En uke med Heida og knips: alt på plass. Jeg forstår folk blir nysgjerrige. Og det bør de bli. Og så må de bli litt forundret, sånn som jeg ble, over å høre om PPTs uvitenhet om Davis-metoden. Om Lesesentret ved Universitet i Stavanger som ikke svarer på spørsmålet mitt, så enten har de det veldig travelt eller så har de et uavklart forhold til metoden.

    Så det er mye å ta fatt på, Maria. Lærere og PPT bør informeres om at å øve jevnt og trutt ikke alltid er svaret.

  10. Maria O. said

    Takk for tilbakemeldingen din! En liten nyansering er vel på sin plass til tross for at jeg føler meg litt «nyfrelst»:)

    Naturligvis er det ikke bare en solskinnshistorie uten skyggesider, jeg kunne selvsagt også fortalt at det er dager han ikke gidder å bruke metodene på skolen, fordi det er «morsommere» å dagdrømme eller være urolig sammen med kompiser i timene. Eller at han ikke alltid er like motivert for å jobbe med etterarbeidet etterprogrammet, dager han ikke er like glad for å ha lekser, men den store kampen er så godt som borte. Motivasjon er nøkkelordet, de får «verktøy» som de kan bruke, som ikke er synlige for andre, det er kun en selv som kan velge å bruke metodene eller ikke, derfor vil det naturligvis også være slik at det å holde fokus på noe kjedelig ikke er noe du alltid velger hvis du kan «dagdrømme», tenke på eller gjøre noe morsommere. Slik er det vel for de fleste av oss. Men en stor forskjell nå er at han har verktøyene, han føler seg ikke lengre som ett «offer» for omstendigheten, han kan ikke lengre skylde på uro i klassen når han ikke klarer å fokusere på det han skal, eller bråk når han gjør leksene, for dette er støy han ikke behøver på samme måte å forholde seg til nå når han har verktøyene. Men som sagt motivasjon og vilje til å ta ansvar er veldig avgjørende. Langt fra alle vil oppnå samme resultat som min sønn, det skal også sies. Foreldrenes rolle i etterkant er også av betydning. Men for min sønn har disse metodene hatt en veldig positiv effekt, og de utfordringene jeg nå står ovenfor føles mere som noe de fleste foreldre har i forhold til sine barn; motivere barna til å gjøre leksene ordentlig, ikke velge raskeste utvei, høre etter å gjøre det han skal etc mens han tidligere anså lekser som tortur og straff og handlet deretter.
    Jeg er enig med deg, og anser meg selv også som rimelig skeptisk. Dette er ingen mirakelkur, det kreves motiverte barn og foreldre. Men for vår del har dette vært suverent!
    Veldig få har hørt om metodene i Norge, også innen fagfeltet. Tankemønstret til Davis skiller seg på mange måter fra det som er opplest og vedtatt i fagkretser. Videre vil jeg anbefale boken the gift of learning av Davis, den er bare utgitt på engelsk, men kan kjøpes hos bokhandlere på internett, den tar for seg Davis metoden brukt ved barn med Adhd, dyskalkuli etc. Veldig interessant.

    Er veldig glad for at du engasjerer deg i dette, å at du på mange måter kjenner deg igjen i det som står i boken. Det tror jeg mange vil kunne gjøre, meg selv inkludert. For tiden skriver jeg en oppgave som ledd i utdanningen, der jeg skal praktisere metodene på andre. De fleste jeg praktisere på merker endring når de er orienterte, føler seg mer fokusert, også de som ikke har lese og skrivevansker.
    Mvh
    Maria

  11. 23om20 said

    Så sønnen din har fått handa på bryteren og kan korrigere blikket?

    Oppmerksomhet er bedre en konsentrasjon. Når Ritalin gjør folk i stand til utføre en jobb fordi de kommer tidsnok og uten avglemte nøkler og ditto utstyr, så synes jeg det er ok. Det er mulig vanskene med ADHD og autisme er lik vanskene til en dyslektiker, men det vet jeg ikke så mye om.

    Det høres interessant det du skriver om orientering av «vanlige» folk. Det er kanskje en måte å få mer og bedre hjelp til dyslektikere: å orientere om desorientering.

  12. Maria O. said

    Ja, han bruker bryteren og korrigerer sin desorientering(eller blikket) gjennom å orientere seg, og kan hente seg inn igjen hvis han blir desorientert.
    Godt poeng ang det å orientere om desorientering.

    jeg er langt fra en ekspert, Heida og Ragnhild kan mye mere enn meg om dette, spesielt i forhold til hvordan disse metodene kan hjelpe ved ADHD. Men fellesnevneren etter DAVIS syn mellom dyslektiker, ADHD og autisme er at alle er billedtenkere…

  13. Heidi S said

    Hei dere
    Det er veldig interessant å følge innleggene her.
    Maria: Takk for at du deler erfaringene deres! Jeg er også skeptiker, men fikk så mange «aha» opplevelser når jeg begynte å lese boka, og etter å ha lest nettsidene til Heida og Ragnhild, at jeg absolutt ikke er skeptisk lenger… Fordi jeg som sagt gjenkjente min sønn idet meste. Og egentlig er ingen av gjenkjennelsene ukjent heller, man har kun fått noen forklaringer og helhetlig tenkning.
    Jeg opplever at min sønn får god pedagogisk oppfølging på skolen som passer han..bildetenkning/ordbilder, nå har vi valgt en annen skole enn den «vanlige», noe som fungerer meget bra for han. Dessuten er skolen også positive til at han kan gjennomfører DAVIS kurs. PPT var ikke så intressert i høre om metoden, men jeg vil tro at det er mulig å snakke mere med de – Dessuten er jeg ikke så opptatt av hva andre mener eller tror, så lenge han selv er motivert for å ta kurset, og at det kan gi han verktøy som han kan bruke videre. Her er det snakk om at eleven selv skal få mestring og motivasjon for videre læring.
    Jeg ser ikke kurset som noen trylleformel, og da er man tilbake på dette, om eleven er motivert selv, også til å jobbe med metodene i etterkant. Kostnadene for kurset er ikke dyrt, etter min mening.
    Men jeg ser jo at PPT rundt bør få en oppdatering for de elevene som har gjennomført kurset i Norge, slik at det ihvertfall kan bli enklere for andre i samme situasjon og forholde seg til dette i fremtiden.
    Desorientering var kapitelet i boka som gjorde meg mest «kvalm»,og tankemønster elever med dysleksi lærer seg å bruke, er nok ikke vanskelig å forstå… » For hvor er PPT iforhold til mestringsarenaen for dysletikere?? Ikke iforhold til læreplanen, men på det følelesesmessige, når ungdommen/barnet kommer i den alderen at man begynner måle seg med andre på samme alder… Det er vel slik at med for mye følelsesmessig stress, gir dette absolutt også en sperre for læring..Også må man også huske på at hver elev med dysleksi er ikke like, alt fungerer ikke på samme måte for alle. Det er ofte glemt dessverre..
    Sønnen min har vært på «SILVA metoden» kurs, dette er ikke spesifisert for dyslektikere eller andre med lærevansker. Men flotte teknikker for å stresse ned, positivt selvsnakk osv. Anbefales. Jeg vil påstå at disse teknikkene fint kan brukes sammen med DAVIS kursene.
    Lykke til videre veiledere!, og takk for interesse og engasjement fra de som er interessert i å hjelpe, og øke kunnskap om metoden. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
    Mvh Heidi

  14. Maria O. said

    Heidi.
    Så flott at du synes sønnen din får god pedagogisk oppfølgning på skolen! Det finnes en rekke filmsnutter på youtube om DAVIS, mener det finnes under søkeordet davisdyslexia. Jeg viste min sønn disse klippene før vi tok den endelige avgjørelsen for å se om han kunne tenke seg det. Det jeg var veldig spent på før kurset, var om han kom til å ville gjennomføre alle fem dagene, i og med at han hadde så mye vegring mot lesing etc. men han syntes det var morsomt og gledet seg til hver dag. Han opplevde å finne noe som hjalp han til å forstå seg selv bedre og til å føle at dysleksi er en gave. Har til og med opplevd at kompiser av min sønn har sagt at de også vil ha dysleksi, når han har fortalt dem hva han kan gjøre ved bruk av verktøyene…:)

  15. 23om20 said

    Heidi nevner stresset dysleksi fører med seg. Det er et slit ikke å mestre de to kanskje mest grunnleggende basisferdighetene. Derfor lo jeg litt når kameratene til Marias sønn ønsket seg dysleksi. Det er fint å høre at det er blitt en hverdagslig ting det kan snakkes om.

    Jeg husker en elev som sa: jeg har dysleksi. Hun sa det på en måte som hun skulle sagt: jeg har brunt hår. Er det ikke noe som skal skjules lenger? Nei,jeg tror en del er bedre i skolen nå enn når jeg gikk der.

    Heidi, jeg er ikke helt sikker jeg på hva du mente med at du ble kvalm av kapitlet om desorientering?

  16. Heidi S said

    Hei igjen
    Kvalmen ja…litt feil ordlyd kansje, men det oppstod faktisk en «kvalme» da jeg igjennkjente så mye under lesing av boka..
    Nå skal sønnen min gjennomføre DAVIS kurs etter påske, noe han gleder seg til. Etter samtalen med Ragnhild, sa han » hun forstår faktisk hvordan jeg tenker»…
    Han har ivrig begynt å skrive på sin PC (var så heldig å få PC, akkurat før den ble fjernet fra «hjelpemiddelstønaden») om hvordan det er å ha dysleksi, og han sier at han vil skrive om hvordan det er etter kurset. Jeg har nå lånt bort den danske utgaven av DAVIS boka til vårt PPT kontor, så jeg håper de leser i den…
    En liten oppdatering kommer, etter endt kurs!
    Mvh Heidi

    • Da forsto jeg deg rett. Det var slik jeg tenkte. Du opplevde også ubehaget med «Hvorfor har ingen sagt dette før?» Kvalme og ubehag er nære følelser.

      Det er jo litt vittig eller tragisk, alt etter synsmåten, at du må låne bort boka til PPT. Jeg mener det er en bok en ikke kan komme utenom hvis en jobber med mennesker med dysleksi.

      Jeg ser fram til å høre hvordan det har gått. Et par spørsmål som jeg er sikker på vil dukke opp er: «Er det mulig å få støtte til Davis-kurs?» og «Er et slikt kurs fradragsberettiget.»

  17. Heidi S said

    Jeg kommer tilbake med mere informasjon etter kurset.
    Ja, denne boken burde vært obligatorisk i en feks lærerutdannelse, og for alle som jobber med dysleksi!!
    Vedr støtte til kurs, og fradragsberettighet, jobber jeg med å undersøke saken.
    I første omgang ser vi det som en investering i Sanders fremtid, men det skulle vært unødvendig å måtte betale dette selv.
    «For å sette det på spissen, håper vi og tror at han vil spare samfunnet for en del utgifter i fremtiden»….

    • Kjell Arild Welde said

      Det er jo en åpenbar logikk i den siste setningen din. Ofte viser det seg at slik åpenbar logikk ikke slår til, på grunn av ulike regler. Jeg husker en elev som ikke fikk støtte til større skjerm på grunn av synsproblem. I ettertid lærte jeg at det var bare et ord som utløste støtte fra hjelpemiddelsentralen og det var ordet «dysleksi», men det var den gang.

      Det fins hundrevis av kompetansemål elever i den norske skolen skal nå. Mange av disse vil være vankelig å nå hvis basisferdighetene lesing og skriving ikke er på plass. For svært mange vil lesing og skiving være like så enkelt som å puste, derfor vil det være vanskelig å forstå hva dysleksi er med en teoretisk tilnærming.

      Det er vanskeig å forstå at skolene ikke har et system for å sikre seg at basisferdighetene er på plass. Og at hjelpen for å få basisferdighetene på plass, blir overlatt til foreldrene. Det vet du godt nok.

  18. Siw said

    Jeg er mamma til en dyslektiker på 16 år, som også har Asperger, en høyt fungerende versjon av autisme.

    Vi var i England i 2009 og gikk gjennom autisme-programmet mens det ennå var nytt. Og for en forskjell vi merket!!! Fra å ikke klare å sitte stille mer en kanskje 30 min, så jobbet gutten 2-3 timer i strekk før vi reiste hjem! Jeg bør vel si at dette kurset foregikk på engelsk, og min sønn taklet dette helt fint.

    Før hadde han masse raserianfall på skolen, men nå skjer det veldig skjelden! Lesingen har blitt mye bedre, men skrivingen har vi litt igjen på. Han har også slitt med matte, men fikk faktisk 5 på tentamen nå nylig. 🙂

    Han har lært å roe seg selv ned, konsentrere seg og overse de som forsøker å plage og erte ham. Vi skal ta fatt i skriveproblemene hans, nå når alt det andre liksom har falt på plass. Metoden kjenner vi jo fra før, for det som benyttes for autisme er samme konsept som for dysleksi.

    Vi har tilbudt oss å komme og fortelle om opplegget for de på PPT og BUP her, men det har vært liten interesse. Vi har også vært i kontakt med Dysleksiforbundet, for å informere om programmet. Men også der var det null respons.. Vi inviterte PULS til å bli med oss til England når vi dro dit, men også der var det helt tyst..

    Jeg er enig i det som står i innleggene over her, at det å investere ca 20 000 kr fra det offentlige på et slikt kurs til en dyslektiker, vil spare samfunnet for ganske mange kroner senere. Når skal de våkne og vise interesse for nye ting, som faktisk virker??? Vi begynner etter hvert å bli mange som har bevist at dette faktisk fungerer.

    Ragnhild ble vi kjent med via han som kjørte kurset for min sønn i England! Flott at dere har tatt kurs og jobber for å spre dette programmet her i Norge! Vi hjelper til så godt vi kan! 🙂

  19. Heidi S said

    Hei Siw!
    Takk for du delte dine erfaringer. Sønnen min har gjennomført Davis kurset, nå etter påske med Ragnhild. Vi er ferske enda, men dette er helt klart noe som funker!! jeg kommer tilbake senere med våre erfaringer, og kunne gjerne ha inkludert media i dette etterhvert! Mvh Heidi

  20. Søren Vincentz Jensen said

    Hej!

    Erfaringer med Davis metoden. Det har jeg personligt fået gennem to forløb med Ragnhild.

    Jeg er blevet kaldt ordblind. Mine undervisere brugte denne beskrivelse om mig, for at beskytte deres evne til at undervise. Det er min oplevelse af min «diagnose».

    Davis metoden oplever jeg som kerne i min situation, jeg vil forsat sige at jeg ikke er ordblind. Jeg har bare en anden måde at lære på. Davis metoden er det nærmeste jeg kommer min lærings form. Davis metoden er for mig et værktøj til livskompetance værktøjskassen. Dog er det en bonus at jeg har fået lettere ved at læse. Selvom jeg først efter endt uddannelse har været i et forløb med Ragnhild. Da har jeg oplevet store forandringer i mine læse og skrivefærdigheder, jeg begyndte at læse engelsk. Når jeg læser har jeg lettere ved at koncentrere mig og oplever at historien eller budskabet er et selvstændigt objekt. Før var historien og budskabet et mix mellem mine drømme og det læste.

    Jeg har været på lyd orientering og venter nu spændt på hvilke forandringer der vil komme efter det forløb.

    Kh Søren

  21. Kjell Arild Welde said

    Det var en interessant kommentar, Søren. Jeg likte særlig det du skriver om lesing. Nå er historien et selvstendig objekt. Det var godt sagt. Ikke en miks av tanker, drømmer og det leste. Jeg kjenner igjen den erfaringen.

  22. Heidi S said

    Erfaringer med dysleksi og Davis metoden
    S er 13 år, og ferdig med 7.kl, han er en rolig, positiv og glad gutt, alltid likt å gå på skolen, og liker svært dårlig om han er syk, noe han sjelden er, og ikke får med seg hva som skjer på skolen. S liker utfordringer, er kreativ, sosial og liker struktur. Han er ivrig i sport, og har vært motorsport miljøet i mange år. Han liker å sykle, skate, fiske, og være med kompiser, som andre tenåringer.
    Tidlig i både barnehage og skolen forstod vi ”noe ikke var helt som det skulle”, han hadde en sen språkutvikling, og ting gikk noe sent…uten at det påvirket han sosialt.
    Det som var mest merkbart var hans kortidsminne, og at han ikke husket, innlæring av bokstaver og tall de første skoleårene, var et eneste kaos for han. Han sa ganske tidlig at ”bokstavene er ikke der de skal være, de er utenfor tavla og ikke i boka heller” Han ble etterhvert tatt ut i en gruppe som skulle være bra for han og få litt ekstra opplæring, vi ser jo i ettertid at dette var kun kaos for han, en skoletime innemellom, i en gruppe der det var mange ulike behov hos elevene, og stadig bytte av lærere, som skulle finne opp ”nye smarte ting”, som skulle gjøre innlæringen lettere = kaos og lite struktur. Ikke var det noe ok heller og bli tatt ut av timen, men vi ser i ettertid at det var en fluktvei for han, for å slippe å forholde seg til undervisningen i klassen som han heller ikke forstod noen ting av.
    Maset om å lese mer, gjerne hver eneste dag, samme tekst også, var et mareritt, han forstod jo ikke hva han leste, enkle ord som du,er,en osv, kunne leses riktig i første setning i en tekst, men måtte staves og var glemt i neste setning i teksten, ord , bokstaver, tall speilet seg.. Sitt eget navn husket ha heller ikke hvordan han skulle skrive.
    Det ble tatt mange tester igjennom skole og PPT, og selv om vi hjemme mente at han var dysletiker, var det mange andre forslag til hva det kunne være, blant annet ADD, vi fikk tilbud om å prøve medisinering en periode for å se om det kunne øke hans konsentrasjon..jeg har aldri vært så sint, og takket selvfølgelig NEI.
    I 3 klasse ble det planlagt hva han skulle neste skoleår, de hadde funnet ut at han sammen med noen andre elever skulle være en hel dag på en gård en dag i uka… S hadde ingen behov etter vår mening, å være ute av klassen en dag i uken, han hadde behov for å finne en metode for innlæring av å lese og skrive. På det tidspunktet begynte S å få en nedadgående mestringsfølelse, og mye følelsesmessig stress rundt skolesituasjonen, og ikke føle seg bra nok.
    Da vi hadde god erfaring med Steinerskolen fra tidligere, besluttet vi at S skulle begynne der i 4 klasse, noe han ville selv også.
    Steinerpedagogikken har vært for S, en opptur, det første halve året, ba vi om at han kun skulle få være ”seg selv”, ingen spesialtimer osv. Videre i 4 kl ble han utredet fra Thorsov Kompetansesenter, ingen tvil – spesifikke lese og skrivevansker = dysleksi, ingen andre ”tilleggsdiagnoser”… Man medisinerer vel ikke dysleksi?
    Periodeundervisning i steinerpedagogikken, og spes.ped timene S har her, er gull verdt for han. Han liker spes.ped undervisningen, og her blir han også tatt ut av klassen, men han føler at dette gir han så mye, og lærer så mye, at det er helt greit. Han gleder seg til hver time, og har en enestående spes.ped lærer, som legger til rette for han og hans behov. I år har 2-3 sammenhengende skoletimer vært et kjempeflott tilbud for han, da han liker å ha sammenheng i undervisningen. Han har også hatt god fremgang dette skoleåret, og ikke minst det siste halve året.
    Med en slik sterk grad av dysleksi som S har, tar ting tid, det er hard jobbing fra hans side, og han jobber virkelig hardt. For det er nå slik med dysletikere , at de virkelig må jobbe, og det kan jo også være en fordel for de videre i livet?. 
    Vi har vært opptatt av at mestringsopplevelse skal være i fokus, og når man kommer i en alder, da man begynner å måle seg med andre, er det lett å falle litt ned i den spiralen.
    Tidlig i vinter, fikk S gå et kurs i ” Silva metoden”, dette har med å tenke positivt og få til det man vil , mental trenig, fortalt i korte trekk, (ingenting med dysleksi å gjøre)
    Like etter dette kurset ble vi oppmerksomme på Davis metoden, tok kontakt med veileder Ragnhild, og vi hadde en forsamtale med henne. S sa med en gang etter denne samtalen at ”hun forstår jo hvordan jeg tenker”
    Jeg leste også boken til Ronald Davis på dansk ”Den begavede dysletiker”, og fikk meg mange ”aha” opplevelser, mye var så gjennkjennelig…og så riktig..
    S ville gjennomføre kurset med Ragnhild, og det ble 5 intensive dager etter påske. Da S var veldig motivert, og også hadde stort ønske om å lære klokka, ble dette også fokusert på i to av disse fem dagene. Det var en sliten gutt som kom hjem hver dag disse dagene, men du verden så positiv! Det tar tid å fordøye så mye nytt på en gang, men iløpet av disse dagene, ble klokka innlært i løpet av 2 dager, teknikker for innlæring av triggerord, teknikker for lesing, og ikke minst teknikkene for å orientere seg! Og i løpet av disse dagene ble det fremgang, og masse mestringsfølelse.
    Nå er ikke metoden noe ”hokus pokus”, det er ingen ferdig løsning, men bruker man teknikkene man har lært, så skjer mye, og eleven må ville selv. Vi brukte litt tid på å komme i rutine med hjemmearbeidet, S har fått ha kontrollen og bestemme hjemmearbeidet, vi har rutine på dette nå. Han bruker teknikkene på skolen, som fungerer veldig bra, også i sporten han utøver bruker han teknikkene (sammen med Silva metoden)
    Etter Davis kurset har vi/S opplevd følgende: -han har kontroll på bokstaver og ord, de har ikke kontrollen over han -, -mindre og/eller ingen speiling av bokstaver og tall ved skriving.- bedre leseforståelse, -bedre lesehastighet, han kan nå lese inni seg, og få med seg innholdet, – jo flere triggerord som blir innlært via metoden, jo flere får han til uten å bruke metoden, og de huskes og vites hva de betyr- ” ord med stumme bokstaver” innlæres, og det er en mestringsfølelse for han å kunne skrive disse riktig. Klokka som har har speilt seg alle veier”, og tidsforståelsen, er på god vei innlært. For S har tidsforståelsen vært et problem, hvor lenge er 5 minutte osv? Hvorfor er 1. tallet på klokka vært på 11 tallet?(speiling)…. Dette har begynt kommet på plass… -Lesing av lokalavisen er fast nesten hver dag, det er spennende å lese selv hva som skjer i ”bygda”, teksten på tv får han til i hvert fall 2-4 ord, alt avhenger av hvor fort det skiftes, skilt langs veien, selv om vi ”kjører fort”, leses. Lange ord i teksten i avisen som for eksempel ”avsidesliggende” og ”ungdomskoleelever” leses med teknikkene og forstås, noe han antageligvis tidligere hadde gitt opp, og heller gjettet seg til hva som står.
    (han har vært en kløpper til å gjette seg til ting, noe som vel er ganske så typisk tankemønster til en dysletiker)
    S er blitt mer selvsikker i lesing, han har KONTRTOLL, selvtilitten er bedre, han er mer fornøyd og jeg tror han faktisk ikke helt han forstår selv hvor mye han får til, det virker som han tester seg selv, med å lese inni seg, for så å spørre oss ”er det riktig at det står…” ”Mr Google” på internett forstår også hva han mener nå når han skriver/ googler noe han lurer på, det er skikkelig stas .
    Davis metodene har gitt S fremgang og mot til å fortsette innlæring, en teknikk som burde ha vært obligatorisk å gitt dysletikere i skolen på et tidlig tidspunkt. Nå har S ett verktøy å forholde seg til videre, som fungerer for han. Ettverktøy han kan ha med seg videre i livet, og bruke på det han vil bruke det på.
    Mon tro om Hjelpemiddelsentralen og PPT burde hatt slike ”Davis kurs pakker” til disposisjon for disse begavede barna ?
    Motivasjon for videre utdanning og fremtidsdrømmer er satt i fokus, og som han sier
    -Jeg får til det JEG VIL- det som virker umulig, tar bare litt lenger tid-

  23. Kjell Arild said

    Dette var jo en fantastisk kommentar. Denne bør mange lese. Metoden er jo ikke noe hemmelig hokuspokus. Den består jo beskrevet i boka. Likevel er nok en instruktør som har erfaring, gull verd.

    Tidlig innsats er best. Det begynner flere å bli enig om. Det hadde vært morsomt om dette blogginnlegget og alle kommentarene hadde svekket motforestillingene til Hjelpemiddelsentralen og PPT. Kanskje er det ikke motforestillinger, men bare uvitenhet. Jeg er ikke engasjert i metoden mer enn jeg, som du fant veldig mye gjenkjennelig i boka til Davis.

    • Heidi S said

      Metoden står som sagt beskrevet i boka, og det er helt sikkert mulig å gjennomføre denne selv også. I vårt tilfelle var det veldig viktig at jeg som mor ikke inntok lærerollen, og at dette ble en skoleting, som S selv skulle beherske ,og få kontroll over. Så utifra det vi har erfart, så er en veileder gull verdt:-) og oppfølgingen i ettertid. Hjertelig takk til Ragnhild!
      Dysletikerens unike mulighet for bildetenking bør ivaretas, det er jo slik de tenker og lærer, det vet vi egentlig mye om, men blir det nok ivaretatt? jeg håper også mange av disse blogginnleggene kan bevise hva Davis metoden kan hjelpe dysletikere med, og at både hjelpemiddelsentralen , dysleksiforbundet og PPT «kjøper» metoden, og ser positive ringvirkningen av den!

  24. Søker 2 Klienter for en autisme oppgave. Krever motiverte klienter og engasjerte foreldrer.

    Dere kan lese om Davis autisme methoden på
    http://www.davisautism.com/

    Ta kontakt!

  25. Kjell Arild said

    Hei Heida, kan du fortelle litt mer hva du er ut etter?

  26. Programmet har som mål at personer med autisme skal delta mer fullstendig i livet. (Det er for sprogløse og også de som har sprog.)

    Programmet er delt i 3 deler
    1) Individualisering
    Der blir personen lydorientert. Det er en lyd en ding som fra en bjelle. Personen hører på den til han er godt orientert. (Vi bruker det også når vi jobber med dyslektikere og ADHD.) Da er han klar til å begynne å lage leirfigur av en person som skal representere ham selv. Men orienteringen kan ta fra en uke til 3 måneder. Personene kan føle at de er alt og ingenting på samme tid. Noen aspergere opplever at når de leser, da går teksten sammen med dem selv og når de blir orientert, da blir teksten separert fra en selv. Det som skjer er at de opplever verden på en riktigere måte eller som en «vanlig» person.

    2) Identitet
    Her lager de 30 figurer i leire. Første er «endring» og det siste er
    «ansvar». Etter de har laget et konsept eller begrep, går vi ut utforsker det i den virkelig verden. Jeg har hørt om en asperger på 17 år som ikke viste at når lys brenner blir det mindre. Hun trodde noen byttet om det store lyset med et lite lys.

    3) Sosial intergrasjon
    Når klienten har opplevd hvor han er plassert i den riktig verden, da er han klar for tredje del. Han lærer hvordan relasjoner virker. Han lager relasjoner og vi utforsker dem i den virkelig verden. Jeg har hørt fra kolleger at klienter har fått kjæreste, etter at de har gått gjennom programmet. Dette er klienter som aldri har hatt kjæreste før! Det kan også ha blitt mer sosiale og ha fått flere venner

  27. […] – at det er en gave! Virkelig flott å få en annen vinkling på dette. Kom over denne bloggen, og det var den som utløste […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: