DNB og klarspråk

desember 22, 2015

Når jeg skriver til DNB får jeg dette automatiske svaret.

Vi takker for din henvendelse.

Henvendelsen din vil bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og
du vil få svar så snart som mulig innenfor våre åpningstider.

Vennligst ikke besvar denne henvendelsen.

Med vennlig hilsen
DNB Bank ASA
Cresco

Henvendelse er ikke et godt ord. Det fins ikke på nynorsk og på bokmål er det lett å skrive noe annet. For en dyslektiker er det vanskelig å lese. Kontakt er et kort og godt ord.

Det er mye unødig informasjon i denne korte teksten. Trenger jeg å vite at jeg får svar «innenfor våre åpningstider». Jeg ønsker bare svar, når som helst.

Jeg mener denne teksten er klarspråk.

Takk for e-post.

Du skal får svar i dag eller i morgen.

Denne teksten er sendt ut av vår datamaskin. Den mottar ikke svar.

Med vennlig hilsen
DNB Bank ASA
Cresco

 

´

Advertisements

Punktet og linja

mai 2, 2015

Schwarzer Punkt01

Læreren tegnet en prikk på tavla. «Dette er et punkt. Det er veldig lite; det har ikke noen utstrekning.» sa han og så på punktet han hadde tegnet. For å gjøre det tydelig også for de helt bakerst, hadde han surret krittet rundt mange ganger så punktet så ut som et krittfylt nulltall. Han innså umiddelbart den dårlige visualiseringen av et uendelig lite punkt. Han tok svampen, visket bort krittklumpen og satte et nytt nesten usynlig punkt på tavla.

«Punktet er altså ikke større et atom?» spurte en; og læreren nikket bifallende og fortsatte å tegne en strek fra punktet med linjalen. Dette er en stråle. Den er helt rett og har ingen utstrekning. Den starter i punktet og fortsetter i det uendelige.

Jeg vil ikke følge strålen i det uendelige. Jeg vil la strålen møte et nytt punkt. Det skal heller ikke ha noen utstrekning. Slik blir linja til et linjestykke. Linjestykket er uten tykkelse. Det er helt rett.

Tenker du linjestykket som en veldig tynn tråd gjør du en fatal feil. Linjestykket vil bli påvirket av krefter. Tyngdekreftene vil trekke tråden til seg og gjøre den buet og litt lengre enn avstanden mellom punktene.

Dette linjestykket, uten tykkelse, er avgrenset av to punkter, uten utstrekning. Linjestykket er 1 meter langt. Fra hvert av punktene går det (og strykes) så to linjestykker som også er en meter lange. De er parallelle og står vinkelrett på det første linjestykket. Nå har vi tre like lange linjestykker formet som en firkantet U. Det koster lite å tenke seg toppen i U-en forbundet med et linjestykke på en meter. Disse fire linjestykkene danner til sammen et kvadrat med areal på en kvadratmeter.

Kwadrat test

Save

Ordblind solformørkelse

mars 20, 2015

Dei sa eg var ordblind. Eg skjøna ikkje kva det var. Eg såg jo. Frøken på skulen sat raude strek under orda eg skreiv og summerte alle streka ho laga, men blind? Nei, då gjekk du med kvit stokk.

Ein blir bind dersom ein ser mot sola, sa dei vaksne. Du eg høyrde det, gjekk beint ut og såg på sola. Reversibelt eller skal eg seie ikkje reversibelt, er ord eg kjenner tydinga av i dag, men ikkje når eg gjekk på folkeskulen. Eg trur ikkje eg visste kva farleg var heller. Eg såg lenge på sola. Eg måtte halda augelokka ope med fingrane. Sola var ikkje gul, ho var kvit. Såg eg prikkar? Var det solflekkar eller var det flekkar i auga. Til slutt var alt kvitt. Etter ei tid kunne eg sjå igjen. Eg gjekk i til vaksne å sa ein vert ikkje blind av å sjå på sola. Det er berre tull. Det hadde eg no funne ut av. No stod det att å syne dei at eg heller ikkje var ord blind.

No skal eg ut å sjå på sola igjen. Eg skal sjå om månen kjem framom sola.

Minimum Digital Kompetanse

februar 24, 2015

Ein kan vel skriva Minimum digital kompetanse eller Minimum_Digital_Kompetanse viss det skal vera ein variabel i eit program. Kva veit eg. Eg er ein skrivande dyslektikar, nett som Erna Solberg. Reglar for rett stavemåte kan eg knapt. Heiter det til dømes lærerane, lærerne eller lærerene? Det veit eg ikkje. Det kan eg ikkje sjå. Jo, eg kan det. Det er eit raudt strek under orda så noko må vera feil.   Det heiter lærarane. No er den raude streken borte og sannsynet for at ordet er rett stava, er stort.

Når ein av dei fem sansane vert øydelagt eller svekka, vert ein av dei sansane ein har att sterkare. Vert eg blind, kjem eg til å høyre betre. Eg veit ikkje om det er heile sanninga. Men sjølv om stavedugleiken min er svekka, så har det vakse fram ein sær eigenskap. Eg ser ikkje om det manglar ein bokstav i orda eg skriv, men manglar det mellomrom etter komma, det ser eg. Og nokon gonger står mellomrommet framfor, skrekk og gru. Eg hugsar Erna Solberg rota med mellomromma på Twitter. Då vart eg oppskaka. Så oppskaka at eg tvila på om ho kom til å vera statsminister særleg lenge Men no veit eg betre. «Sånn skrive eg. Kan hende eg når fram til deg òg,» meiner ho. Kan hende ho vert statsminister lenge.

Det kjem ikkje noko godt utav å gøyma seg og vera noko anna ei er. Og dysleksi er vel ikkje noko å skamma seg over?

AvdelingforVidareGåandeOpplæring send i dag ut ei spørjeskjema om vår digitale kompetanse. Det er jo så mykje snakk om det no for tida. Og no vil AVGO kartlegge han og rekne ut prosenten. Kva kan du og kva kan du ikkje, kunne dei ha spurt. Skriv og fortel. Du kan skriva på nynorsk eller bokmål. Du vel sjølv. Er du meir komfortabel med å skriva på engelsk eller tysk, går det og bra. Vi har rådgivarar.

Men nei, vi lever i ei digital verd. Trykk på knappane så slepp du å fortelja noko som helst. Berre ein radioknapp kan vera inntrykt. Kva gjer ein då når ein jobbar på to skular? Kva gjer ein når ein ikkje hugsar kven som fyrst fortalt om NDLA og heile spørjeskjema hang? Det var ikkje mogleg å koma vidare. 87% ferdig, berre 13% att. Eg vart arg. Eg ville skriva noko stygt. Men til kven?

http://www.ntfk.no/Sider/ansatte-avgo.aspx

Austmo,Ove Funksjonsleder fagopplæring
Bjørgvik, Johan Lærling
Bjøru Anders Daglig leder
Bruem, Tore Funksjonsleder skoleutvikling, plan og struktur
Brunes, Marit-Bostadløkken Konsulent
Damås, Marit Størvold Rådgiver
Eriksen Lise Prosjektleder
Feragen, Kari Konsulent
Forfang, Kristoffer Spesialrådgiver
Grande, Angelika Spesialrådgiver
Grande, Oddrun Spesialrådgiver
Grønnesby, Kari Rådgiver
Hagen, Ulf Jarl Rådgiver
Hanssen, Lill-Ann Mellingen Spesialrådgiver
Haraldsen, Annikken Kjær Prosjektleder
Haugland, Toril Funksjonsleder inntak, formidling og dokumentasjon
Hepsøe, Brit Konsulent
Holien, Bjørg Konsulent
Iversen Vegard Fylkesopplæringssjef
Kjelvik, Linn Krogstad Konsulent
Klaussen Kristin Gustavsson Rådgiver
Kvam, Bente Spesialrådgiver
Larsen, Jan Håkon Spesialrådgiver
Luktvasslimo, Monika Prosjektleder
Mauseth, Jenny Urvold Lærling
Møller, Maria Tanem Spesialrådgiver
Nyhus, Vigdis Spesialrådgiver
Nysæther Mette Konsulent
Olstad, Anne-Lise Rådgiver
Opdahl, Arnhild Rådgiver
Pedersen Randi Inderdal Konsulent
Pedersen, Lisbeth Spesialrådgiver
Rangnes, Eva-Irene Rådgiver
Røsæg, Randi Hagnes Rådgiver
Sakshaug Harald Rådgiver
Sjøli, Frank Spesialrådgiver
Skjelvan Hege Beate Rådgiver
Skotvold, Siri Konsulent
Skulbru, Hege Vigdisdatter Rådgiver
Storstad, Per-Kristian Rådgiver
Svendsen, Even Fossum Assisterende fylkesopplæringssjef
Sæther Randi Rådgiver
Vestnor, Arne Jostein Rådgiver
Årbogen,Elise Holtan Pavall Konsulent
Aasegg, Grete Kristin Rådgiver

Her var det mellomrom, men komma?

 

 

 

 

Denne installasjonen forutsetter at du bruker Firefox

Du skal installere to programvaretillegg

1) Installasjon av Zotero-knappen i Firefox

Trykk på denne lenka https://download.zotero.org/extension/zotero-4.0.25.2.xpi

Trykk

  • Tillat
  • Installer nå

Si ja til å restarte Firefox

Du skal nå se en Z på adresselinja. Med denne slår du på og av Zortero

 

2) Installasjon av Zotero-tillegget i Word

Trykk denne lenka https://download.zotero.org/integration/Zotero-WinWord-Plugin-3.1.18.xpi

Trykk

  • Tillat
  • Installer nå

Start Word

På menylinja skal du nå finne Tillegg

Trykk på Tillegg og Zotero-knappene dukker opp

 

Problem? Kommentarfeltet er åpent!

Å skrive særemne/prosjekt

januar 26, 2015

Skriverregler Språkrrådet

Skriverregler Korrekturavdelingen

Skriveregler

Språk rådet kutter ut skrive regler for og redusere skrive feil blandt normenn

– Det er enklere og kutte ut reglene en å lære nordmenn og skrive Norsk, sier Språk rådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen.

Debaten har godt som en kule etter at den finnske innflyteren Sanna Sarromaa skrev en kronnik i VG der hun beskylte normenn får og ikke kunne Norsk!

«Hele landet kan ikke bestå av dyslektikere, selv om det ser slik ut», skrev Sarromaa.

Kronniken fikk Språk rådet til og reagere.

– Hun har rett, Norge kann ikke bestå av bare dysslektikere så vi kutter antal skrive regler ned til ett minimum. Bort med komma regler, ord delings regler og slike ting, sier Vonen.

– Viss det ikke er noen skrive regler kommer alle til og skrive korekt norsk, da sliper vi å få kjeft av en frek finne får at verken ellever og lærere ikke kan skrive, sier Vonen.

Fra å med i dag er derfor samtlige norske skrive regler annulert, med et par unntak:

– Mann må fortsatt skrive navn med stor bokstav, og mann må fortsatt ha et tegn i slutten av vær setning. Men det kan gjerne være utrops tegn! Og gjerne flere!!!! Vi ser at det er veldig poppulært med utrops tegn. Jeg legger til at viss man er sint da gjelder ingen skrive regler.

Språk rådet kommer også med et eget hefte til alle som er ivrige i kommentar felt på nettavisene.

– Det har vi kalt «Feel free» og der oppfordrer vi til bruk av caps lock og ufullstendige innskute ledd setninger og null tegn setting og masse ord deling. Vi har som mål att det innen 2017 ikke fines igjen noen norske skrive regler og da vil det ikke finnes en eneste skrive feil i hele landet.

– Betyr ike det at du da er uten jobb?

– JO OG TAKK FAEN FOR DET!!!

Helt normalt

 

 

 

 

Nedenfor finner du fylkesordfører Anne Marit Mevassvik sin tale på fylkestinget 2014. Flere innlegg på denne bloggen handler om karspråk. Det har blitt en vane og jeg innrømmer nesten en hobby, å finne tungt byråkratispråk. Jeg går der for på lix.se og finner lesbarhetsindeksen. Det gjorde jeg med denne talen også.

Jeg fikk dette resultatet.

Textens läsbarhetsindex är 37, vilket innebär att den klassificeras som lättläst, skönlitteratur, populärtidningar.

Jeg ble nesten litt sjokkert, en lesbarhetsindeks på 37! Her kommer en politikertale som er lang, men den er lettlest og interessant.

Fylkesordfører!
17. november landet romsonden Philae på en komet 400 millioner kilometer unna jordkloden. 10 år har det tatt å få sonden fram til kometen, og den måtte sirkle både jorda og Mars fire ganger først, for å få stor nok fart til ferden. Målet er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra verdensrommets første tid. Kanskje kan Philae gi oss svar på et av livets store mysterier.

Denne utrolige rombragden, fylkesordfører, er en fortelling om hva mennesket er i stand til å utrette i positiv forstand. Denne prestasjonen er så stor at den rett og slett er vanskelig å fatte. Den er et vitnesbyrd om at det knapt finnes begrensninger for menneskets muligheter, – eller grenser for hvor kunnskap og ny teknologi kan bringe oss.

Rombragden viser oss at det umulige faktisk er mulig. Dette året har også vist oss menneskets krefter på sitt verste. Terrororganisasjonen IS har etablert seg med en råskap og et barbari det også er vanskelig å begripe. Organisasjonen står for en hatefull og undertrykkende idelogi som er så langt unna våre verdier som det er mulig å komme, som vil sette verden hundrevis av år tilbake i tid, hvis den skulle seire.
Likevel opplever vi at nordmenn reiser nedover og slutter seg til IS. Mennesker som er oppvokst i våre lokalsamfunn melder seg inn i en av de verste terrororganisasjonene verden har sett, for å krige mot oss og våre verdier.

Fylkesordfører.

Dette viser at vi er en del av en uendelig stor og kompleks verden. Det er en realitet, sikkert flere enn jeg, av og til, faktisk må dvele ved. Men i rollen som politiker i NT er det nok mer sjeldent jeg tillater meg å reise så veldig langt av gårde, fylkesordfører.
Og det er nok sikkert, i de aller fleste tilfellene, bra. Likevel velger jeg å starte med dette fordi jeg tror at vi som politikere, selv i lille NT, nettopp må ta dette perspektivet og stille oss selv noen spørsmål. Sikter vi høyt nok og langt nok fram, eller blir vi for opptatt av vår egen navle. Og ikke minst, tar vi tryggheten, friheten og felleskapet for gitt?

Fylkesordfører!

Fellesskapet vårt, Nord-Trøndelag fylkeskommune er veldrevet og i fin form. God økonomistyring fra fylkestingets side over mange år gir oss omstillingskraft. Dette gir oss et godt utgangspunkt når virkningen av det det nye inntektssystemet slår inn for fullt om fem år.

Det er bare gjennom fornuftig pengebruk vi kan få handlefrihet til politiske valg. Vi har klart å sette penger på bok som vi nå kan bruke til å investere. På den måten klarer vi fortsatt å fornye skolebyggene og ruste opp veiene våre, selv i trangere tider. På samme måte som god økonomisk kontroll gjør at vi kan omstille og fornye tjenestetilbudet vårt også når driftsrammene reduseres.

NTFK er i utvikling. Vi må være endringsvillig og nytenkende. Vi må hele tiden kunne dekke nye behov og finne smartere løsninger for å gi gode tjenester til folket. På vårt største velferdsområde, videregående opplæring, er nye behov tallfestet til mellom 17 og 25 millioner kroner årlig iplanperioden. Dette kommer altså i tillegg til den reelle rammenedgangen for sektoren. Vi skal og vi må klare begge deler, både å bruke mindre og fornye oss. Uten det henger vi ikke med i svingene.

En artikkel i Dagens Næringsliv 15. november kan bidra til å illustrere utviklingen. Her var det en reportasje om den norske duoen Prebz og Dennis, vår tids nye mediestjerner, fra Telemark. Dere har kanskje ikke hørt om dem? Vel, de opererer innenfor «Lets play»-sjangeren, som med YouTube som vindmaskin feier gjennom norske tenåringsrom med storm styrke. De har 99000 abonnenter på YouTube, hemmelige telefonnummer og tjener millioner. – Det er drømmejobben vi ikke visste fantes. Det er litt ufattelig at dette kan la seg gjøre som en fulltidsjobb», sier Preben Fjell, en av duoen.
Forstå det den som kan, men det er mange slike drømmejobber vi ikke visste fantes bare for kort tid siden. Like lite som vi vet hva som er morgensdagens drømmejobb.
Vi må være villig til endring. Bare da gjør vi jobben vår med å forberede Nord-Trøndelag for framtida.

Fylkesordfører!

Det er ett år siden jeg sto på denne talerstolen og sa at vi igjen burde vurdere å samle trøndelagsfylkene. At et samlet Trøndelag bedre kan utnytte de mulighetene vi har og løse de utfordringene som kommer – som EN region. Den da nyvalgte regjeringen sto på trappene til å sette i gang en stor kommunereform – uten at regionnivået var en del av den, mange spørsmål hang i lufta.

Hva har skjedd i løpet av dette året etter at Dagsrevyen, som følge av min tale, meldte at Trøndelag nå kan bli ett fylke? Har vi fått noen svar? Var min frykt for at fylkeskommunen skulle kunne dø på sotteseng ubegrunnet?

Regjeringa er i gang med sitt arbeid på bred front, og det har blitt ei «undelig tid».
Kunnskapsminister Røe Isaksen vil slå sammen universitet- og høgskoler og endre privatskoleloven. Næringsminister Mæland vil kvitte seg med fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge, Landbruksministeren vil fjerne konsesjonslov og boplikt og ellers snu opp ned på norsk landbruk og Kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner er i gang. Han vil endre norgeskartet. Sånn kunne jeg ha fortsatt.

Kort sagt: Alt er i spill! Framtida kjennes usikker.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Hva gjør vi så med det? Håper på at det går over? Venter til vi har fått alle svar og premissene er lagt?

Jeg tror ikke alt det her går over og NÅR vi får ny regjering har mange tog gått. Derfor: Er spillet i gang må vi være med, ikke PÅ spillet, men i spillet. Når kortene deles ut må vi sikre oss en plass rundt bordet.

Det var også min intensjon da jeg lanserte mitt forslag for ett år siden. Mye tyder på at det var riktig strategi.

For meg var det umulig å delta i en debatt om framtidas kommuner uten at fylkeskommunen var en del av den. Derfor tok jeg dette initiativet. Ikke for å legge ned Nord-Trøndelag fylkeskommune. Men for å bevare og styrke et regionalt nivå.
Vårt initiativ bidro til at regionnivået nå er en del av kommunereformen. Fylkestingene både i Nord- og Sør-Trøndelag har fulgt opp og vedtatt å gjennomføre en utredning, og jeg vil gi ros til fylkestinget som har gått åpent inn i denne utfordrende diskusjonen.
Dette gir oss muligheter til å bli en viktig premissleverandør når regjeringa, med Jan Tore Sanner i spissen, tenker å gi kommune-Norge ny form.

Det bekreftet kommunalminister Sanner selv til meg i et møte vi hadde 7. november. Vi ligger først i løypa – og vårt arbeid blir fulgt med stor interesse i regjeringskvartalet.
Stortinget har sagt at vi skal ha tre forvaltingsnivå i Norge! Men – partiene har ikke sagt entydig hva de vil med det regionale nivået. Fylkeskommunens framtid er derfor fortsatt uavklart og usikker.

Jeg registrer med stor uro at både kommunalministeren og lederen i kommunalkomiteen, Helge Njaastad, lanserer byfylker som et godt alternativ.
Under Arendalsuka i sommer sa Jan Tore Sanner at «det er en interessant tanke med flere Oslo-er».

Njåstad argumenterer for byfylker i Bergens tidende. «Vi ønsker å innføre Oslomodellen flere steder. Det betyr at store byer som Bergen, Stavanger og Trondheim vil få en større oppgaveportefølje enn andre kommuner» sier Njåstad til BT fredag 14. nov. Oslomodellen vil si at byen er både kommune og fylke.

Det er for meg helt meningsløst å snakke om et sammenslått Trøndelag uten Trondheim. Vi har startet denne prosessen for å få ETT sterkt regionalt nivå der vi knytter by og land tettere sammen. Ikke for å få flere fylker der byer og distrikter organiseres hver for seg.

Hvis Trondheim skulle få en slik status, vil et sterkt skadeskutt Trøndelag stå tilbake. Vi kan tenke oss at Trondheim tar med seg 6-7 av omlandskommunene i dragsuget, flere av dem i Nord-Trøndelag. Kan fylkeskommunene da overleve? Vil vi fortsatt kunne levere skole- og transporttjenester overfor de som er igjen?

Det er fristende å sitere fra debatten som pågår om Bergen som byfylke. Harry Herstad skriver i Bergens tidene 24. november:

«Skulle noe sånt bli aktuelt er det bare å døpe Hordaland fylke om til Bergenhus Amt igjen, og gi byen mellom de syv fjell privilegiene fra middelalderen tilbake. I forlengelsen av dette skimter noen av oss både gjeninnføring av 400-årsnatten og det opplyste enevelde.»

Byfylkealternativet må legges i skuffen med en gang. Og det har vi et ansvar for å bidra til!

Jeg er derfor glad for at Trondheims ordfører, min partifelle Rita Ottervik, ikke har byfylker øverst på sin ønskeliste. Til Bergens Tidende sier hun følgende: «Større regioner er det beste virkemiddelet for å flytte makt ut av Oslo. En byfylkemodell vil undergrave dette»

Så er det verdt å merke seg hva hun sier i fortsettelsen – hvis vi ikke skulle få større regioner foretrekker hun byfylker framfor dagens 19 fylkeskommuner.
I løpet av de siste ukene har det kommet to rapporter som begge er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som faglig grunnlag for kommunereformen. Dokumenter vi har ventet på i spenning i håp om å få flere svar.
Møreforskning sin rapport om det regionale nivået anbefaler ikke byfylker, men ekspertutvalgets rapport om kommunale oppgaver, som kom i går, åpner for dette. Selv om jeg merker meg at heller ikke Ekspertutvalget ANBEFALER en modell med byfylker. Sammenhengen mellom det kommunale og det regionale nivået blir i den rapporten svært tydelig.

17. november la Møreforskning fram sin rapport «Alternativer for regionalt folkevalgt nivå». Rapporten konkluderer med at en sammenslåing til 15 eller færre fylkeskommuner er en god løsning. Den ideelle størrelsen er på 400 000 innbyggere, minimum er 200 000.

Møreforskning har ikke tro på en løsning der antall kommuner reduseres – uten at det gjøres noe med regionnivået. «Det kan føre til økte politiske konflikter mellom et svakt regionalt nivå og et sterkt kommunalt nivå», skriver Møreforskning.

De er også tydelige på at det såkalte 0-alternativet, med 19 fylkeskommuner som i dag, vil føre til en svekkelse av det regionale nivået, der sannsynligheten er stor for at man blir fratatt oppgaver heller enn at man får flere.

Nord-Trøndelags framtid som eget fylke med flere oppgaver framstår etter dette som enda mer utopisk, for å si det rett ut.

Fylkesordfører:

Kommunene er i gang med reform. Og over hele landet gjøres det vedtak om mulige utredningsvarianter. Det på tross av mange kritiske røster. Vi har ikke fått alle svarene og målet for reformen er høyst uklart for mange.

Tore O Sandvik sier det ganske treffende når han beskriver de prosessene som er i gang rundt om, som «en mur av velvilje».

I Nord-Trøndelag er vi også i gang og kommunene tar sitt ansvar. De utreder. Ulike modeller har kommet på bordet. Skal Inn-Trøndelags-kommunene slå seg sammen, skal Lierne bli en del av en Indre-Namdal kommune, eller kanskje en stor Namdalskommune, hva med Værnesregionen, Ytre-Namdal og Sør-Helgeland? Også er vi alle spente – hva med Verdal?

Felles for hele NT og mange andre områder rundt om i landet er at alle utreder muligheten for å bestå som egen kommune, forståelig nok. Viktig som sammenligningsgrunnlag, eller er det fordi vi egentlig ikke vil?

Så kom ekspertutvalget for kommunereformen med sin endelige rapport i går – En vurdering av hvilke oppgaver større kommuner kan få. De første reaksjonene har kommet og debatten er i gang.

Utvalget går langt i å oppheve generalistkommuneprinsippet om at alle kommuner skal løse alle oppgaver. Utvalget åpner opp for å differensiere kommunenes oppgave etter størrelse.

Dette kan i første omgang virke besnærende for oss. Små kommuner med stor geografi, kan bestå. Samtidig åpner dette nettopp opp for å gi de store byene fylkesstatus.

Pr i dag er det lite som skjer, det er liten bevegelse rundt de store byene i spørsmålet om sammenslåing. Da er det en fare for at kommunalministeren kan se seg nødt til å friste med byfylkestatus for å få i gang prosessene. Det er jo rundt de store og mellomstore byene den virkelige begrunnelsen for å slå sammen kommuner er til stede.

Fylkesordfører:

I NT har vi så langt vært enige om betydningen av å bevare et regionalt, folkevalgt nivå, og at det skulle være en viktig premiss for en fornuftig kommunestruktur. Kan vi nå tenke oss at også de små kommunene ser seg tjent med en annen løsning? Står vi i fare for å bli spilt ut mot hverandre?

Jeg vil ikke at Jan Tore Sanner skal lykkes med det som jeg mener kan bli en gedigen sentraliserings- og effektiviseringsreform. Men jeg vil at VI skal lykkes som samfunn.
Kan det da være at vi i Nord -Trøndelag må ta mer aktivt grep i lag? At vi sammen må ta ansvar for helheten? Kan det være at kommunereformen gir oss noen muligheter som vi ellers ikke ville fått? Kan det være mulig å utvikle enda bedre lokalsamfunn i NT ved hjelp av denne reformen? Ikke for at NT skal bli slik Sanner vil, men for at NT skal bli slik VI vil.

Da handler det ikke om å slå sammen kommuner fordi regjeringa vil det, men det handler heller ikke om å drive obstruksjon og å finne alle mulige bevis for hvor bra alt er nå.

Når forandringens vind blåser bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller, heter det i et kinesisk ordtak.

Det finnes jo noen kommuner som de siste årene har slått seg sammen frivillig, fordi politikere satte seg i førersetet for prosesser de mente var riktig og nødvendig for framtida til innbyggerne i kommunen.

Og det er jo faktisk innbyggere dette handler om, fylkesordfører.
Menneskene. Hva tenker menneskene rundt om i by og bygd om framtida i sin kommune? Det vet vi vel egentlig ganske lite om. Ordførere og andre sentrale politikere har så langt vært de som har satt dagsorden i den her debatten, på innbyggernes vegne.

Da er det ikke bare interessant, men også tankevekkende å registrere at en innbyggerundersøkelse på Fosen viser at 2/3 av folket på hele Fosen er for kommunesammenslåing, mens ordførerne er langt mer skeptisk.

Faren er absolutt til stede for at debatten om framtidas kommunenorge blir en elitistisk debatt, en debatt for de få, de som har formannskapsloven liggende på kontorbordet.
Selvfølgelig kan innbyggerne bidra til både å tenke nytt og stort hvis de får anledning. Vellykkede kommunesammenslåinger karakteriseres jo nettopp av tett dialog og reell involvering av folk.

Det handler om langt mer enn å skulle svare JA eller NEI i en folkeavstemming og det handler også om å diskutere mer enn tjenesteproduksjon og hvor rådhuset skal ligge.

Fylkesordfører!

Å få Nord-Trøndersamfunnet i tale, enten det er snakk om nye kommuner eller et nytt fylke er den viktigste jobben vi har framfor oss nå.

Da er det veldig bra og veldig inspirerende at ungdommen i fylket har meldt seg på for å bli en aktiv part i prosessen. Fylkeskommunen stiller selvfølgelig sine arenaer til disposisjon for å bringe, som ungdommen selv sier, framtidas stemme inn i debatten.
I Nord-Trøndelag har vi tradisjon for å arbeide sammen. Vi bruker å samarbeide godt på tvers av forvaltningsnivå og grenser om felles utfordringer. Ansvaret for gjennomføring av kommunerefomen har Fylkesmannen fått, men i god nordtrøndersk ånd inviterer han til et bredt partnerskap. Fylkeskommunene har ikke, fra departementet sin side, fått noen rolle i gjennomføringa av reformen, men er her i NT er vi invitert inn.
Vi må benytte muligheten dette fellesskapet gir oss til å utvikle NT slik vi vil!
Fylkestingene har sagt at vi vil utrede samling av Trøndelag. Nå har Stortinget en jobb å gjøre med å avklare regionnivåets framtid. Det er Stortinget som må fylle regionene med innhold og tilføre flere oppgaver.

Regjeringen vil benytte de uavklarte spørsmålene om det regionale nivået for det de er verdt. De ønsker å legge ned fylkeskommunen. Det vet vi. De partiene som har sagt at vi skal ha tre folkevalgte nivå i Norge må nå kjenne sin besøkelsestid. Det gjelder også mitt eget parti!

Fylkesordfører!

Vi går inn i et valgår. Det skal velges nye kommunestyrer og nytt fylkesting. Og jeg vil bruke litt tid avslutningsvis for å knytte noen kommentarer til det.
Nye folkevalgte rundt om i hele fylket skal ta viktige beslutninger for framtida. Spørsmålet om Stjørdal, Verran, Overhalla osv skal bli del av nye kommuner, eller om Trøndelag blir et nytt fylke midt i Norge, skal avgjøres av disse nye folkevalgte.
Beslutninger, som uansett utfall, vil bli historiske og som vil bidra til å endre Norge.

Fylkesordfører!

Det å være lokalpolitiker gir mange gleder, men kan også gi tunge stunder. Å ta vanskelige og belastende beslutninger er ingen spøk. I vår nye medieverden har dette ikke blitt en enklere oppgave. Nettroll dukker opp og mener sterkt og høyt om alt mulig, ofte uten å måtte ta ansvar for utsagnene sine.

Nå har faktisk flere tusen nordtrøndere sagt seg villig til å stå på valglister for å bidra til å ta ansvar for sin kommunes framtid, for nordtrøndernes framtid.

Vi snakker ofte om Nord-Trøndelag som frivillighetsfylke. Vi har så mange ildsjeler som sørger for stor aktivitet på bygda og i byene. Men det er noen frivillige det ikke snakkes så ofte om i positive vendinger. Nemlig alle dem som bruker fritiden sin på politisk arbeid rundt om i våre lokalsamfunn.

Jeg vil derfor, til slutt fylkesordfører, gi min honnør til alle dem stiller seg til disposisjon i demokratiets tjeneste! Og så vil jeg samtidig oppfordre fylkestingets representanter til å gå foran som gode eksempler og ta en aktiv rolle for å gjøre valgkampen i NT til en verdig dugnad til beste for nordtrønderen.

Tusen takk!

http://opengov.cloudapp.net/Meetings/ntfk/Meetings/Details/324462
 

Ikke fa’n!

september 18, 2014

Jeg har vel hatt en så pass kristelig skolegang, at jeg ikke skulle valgt en slik overskrift på et blogginnlegg. Temaet jeg tenker på er: digitale skillelinjer. Ny teknologi forandrer samfunnet. Og skolen forandrer ny teknologi (?)

For noen år siden måtte enhver kunnskapsminister starte en skolereform. Enkelt ble trøtt av all pedagogisk nytenking. Da sa den gamle lektoren: En hver reform passer mitt undervisnigsopplegg.

Noen spør: Hvorfor er det slik at bare en liten prosentdel lærere er ivrige etter å ta i bruk ny teknologi? Mens det for de fleste er det det samme eller helst burde vi ha fått ut pc-ene av klasserom eller i det minste ha lokket igjen.

Det var da jeg kom på at jeg for en del tid siden leste bloggene til en undomskoleklasse. Litt tekst hadde de fleste skrevet og noen hadde klart å sette inn et bilde. Men det var Per sitt blogginnlegg jeg husker best. Han hadde skrevet med stor skrift.

Ikke fa’n

Det er korteste og mest uttrykksfulle blogginnlegg jeg har lest selv om det sikkert var til lærerens skuffelse. Nå skulle ny teknologi prøves ut, så kommer krapylet Per og slår føttene under hele opplegget og punktet «Klassensblogg» måtte stykes fra foreldremøteinnkallingen.  Og er det nå ok at ungdomskoleelver blogger uten å ha fått med seg skriftlig tillatelse fra heimen? Jeg tenker også på hun som skrev: «My mp3-player is all the technology I need.» Det ble skrevet i et forum om «23 ting about Web 2.0» som for så vidt denne bloggen er et resultat av.

Hadde Per dysleksi eller var han bare lat? Hadde den engelsk språklige dama «datadys» et ord som jeg prøver innføre som et sterkere ord en datavergring. Som dyslektikerne strever med rekkefølgen av bokstavene, strever «datadysern» med å tykke på de riktige tastene. Digital kompetanse er som alle kompetanser sammensatt.  Sammensatt av en teknisk ferdighets bit. Nå er ikke påknappen bakpå pc-en lenger, men hvordan skrive tankestrek når det som ligner et tankestek ligger helt på bunnen av linja?

Og hva med alle mulighetene? Flere hundre gratis internettjester, hvilke skal jeg velge? Må jeg velge. Har ikke elevene fått nok digital kompetanse, når jeg lærer dem å lage en tabell i Word?  Er vi nyttige idioter for teknologiselgerne som sier at et hvert barn bør ha et nettbrett.

Skal vi ikke være glade for at over halvparten av norske lærere er skeptisk til ny teknologi og fukter gresset rundt ildsjelenes dans, så det ikke bare ligger bare aske igjen av det som kunne vokst til noe?

 

Oppsummering

september 18, 2014

Tavla

Tavla står sentralt i et hvert klasserommet. Det er gjort forsøk på å fjerne tavla. Et rom uten tavle er vel ikke et klasserom?

Den første tavla ble satt sammen av mange små steinskriveplater tidlig på attenhundretallet. Det var det en lærer på et militærakademi som gjorde.

Når USA så de var i ferd med å tape kappløpet om verdensrommet, gjorde de om hangarhallene til klasserom. Der ble de første overheaden  tatt i bruk.

Den norske skolen før og nå

Målet var var å utdanne industriarbeidere og å sortere ut de som kunne ta høyere utdanning og derved bli leger, prester, jurister og andre samfunnsutviklere. Slik er det også i dag, sjøl om alle skal i gjennom videregående skole.

Hierarkisk organisering

Skolen er organisert litt likt militæret, men her heter sersjantene lærere og ofte stemmer de SV. Noen lærere er også militærnektere. I den skjulte læreplanen ligger: du skal adlyde. Heldigvis gjelder det bare elever. Lærere har store muligheter til å være kreative og fritt finne på ting. De kan også i noen grad velge om de vil arbeide i senga, sofaen eller på hytta.

Hva er målet?

september 18, 2014

Noen elever hadde et liten forestilling for lenge siden. Jeg husker ikke mer enn at en elev hadde en plakat på magen. På den sto det: Mål

Det hadde de fått med seg, mål er viktig. «Målet for undervisninga er …». Er det helt sikkert at vi ikke er der allerede? Altså at vi er i mål før vi begynner?

Som skolens organisering er påvirket av militæret, er tenkinga om at vi skal nå et mål, påvirket av idretten. Vi setter opp en plakat med Start og en annen langt borte med Mål. Slike kan en sortere ut klossmajorene som snubler og går på trynet før de har kommet ut av startområdet.

Arne Krokan skiver:

«Om vi skal kunne lære raskere og bedre, og arbeide smartere enn før, må vi utnytte de digitale tjenestene på andre måter enn hva de fleste gjør i dag. Vi må utnytte mulighetene for enklere og mer effektiv arbeidsdeling og koordinering.»

Om, hvis, så fremt, i fall vi skal lære raskere og bedre. Ja, skal vi det?

Alle lærer ser ulike elever hver dag, ingen er like. Like vel: til i morgen gjør oppgave 123 og 125 på side 22. «PÅ AKSEL GEVÆR!» Dere har fjorten dager på dere på å gjøre ferdig særemnet. «KRYP!» Det blir steik igjen. «AVDELING – HALT!»

Men noen er smartere, de gjør ikke som læreren sier, og noen er ennå smartere, de vet at ligger mange ferdige særemner på nettet.

Men hva ligger det i å utnytte de digitale tjeneste på andre måter enn i dag? Ctrl C, Ctrl V er ikke det tilstrekkelig digital kompetanse?

Effektiv arbeidsdeling og koordinering, er nok mulig med nye digitale tjenester, men hva var målet og hva med eksamen?